- Kommunen sitter med nøkkelen til god psykisk helse

- Hva kan være en viktigere oppgave for en ordfører enn å legge til rette for befolkningens livskvalitet, spør Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Få har gjort mer enn ham for å spre kunnskap om omfanget av psykiske lidelser i Norge. Nå appellerer han til kommunene om å omsette kunnskapen i et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i førstelinjen.

Holtes engasjement har bakgrunn i beinharde fakta:

  • Åtte prosent av alle barn har til enhver tid en psykisk lidelse, totalt cirka 80 000 barn.
  • Depresjon er landet dyreste sykdom og gjør gigantiske innhogg i trygdebudsjettene. 90 prosent av kostnadene skyldes, tapt arbeid, sykefravær og trygd

Tilgjengelighet

- Psykiske lidelser er vår desidert største folkehelseutfordring. Men ”mer spesialisthelsetjeneste” er ikke svaret. Der er kapasiteten allerede sprengt, og barrieren altfor høy. Lange ventetider kan føre til at problemer går fra vondt til verre. Derfor er vi nødt til å komme tidlig inn, mener han, helst når risikofaktorene blinker og før sykdom har fått utvikle seg, sier han.

Han vil ha kommunene på banen med lett tilgjengelige tilbud om psykisk helsehjelp. Som et nødvendig supplement til alle de viktige forebyggingsarenaene som ligger utenfor helsepolitikken: Et arbeidsliv som gir følelse av mening og mestring og rimelig inntekt. Barnehager der ungene får utvikle følelser, tenkning og adferd i lek sammen venner – og har nok voksne med utdanning om barn rundt seg.

- I tillegg trenger vi personell med spesialkompetanse om psykisk helse i førstelinjen. Kommunene er forebyggingsarena nummer én. Den mest kompetente psykisk helsehjelpen bør være tilgjengelig der folk bor. Det er der risikofaktorene opptrer, det er der de første symptomene kommer til uttrykk.

Mindre press på andrelinjen

Holte mener for eksempel at alle kommuner burde gjennomføre enkle undersøkelser av befolkningens psykiske helse, trivsel og velvære. Alle kommuner bør også kunne tilby kurs i belastningsmestring (KIB) eller depresjonsmestring (KID). Det foregår gruppevis, har dokumentert effekt og er kanskje et av de billigste tiltakene for å forebygge depresjon, vår dyreste sykdom.

Han mener det også er behov for tilbud om kortvarig klinisk behandling til enkeltpersoner uten tunge diagnoser, men som likevel kan trenge hjelp til å mestre hverdagen.
- En kommunepsykolog har kompetanse til å kunne gi kortvarig terapi for å justere en kurs som bærer skjevt avsted. Det kan være alt fra en tenåringsjente som er viser tilløp til spisforstyrrelser og som er henvist fra helsesøster eller skolepersonell, eller en som raskt trenger noen å snakke med etter et samlivsbrudd. Poenget er ikke å bygge opp en ny spesialisthelsetjeneste på kommunenivå, men å minske presset på den som allerede finnes i andrelinjen, sier han.

- Det som kan håndteres i kommunen, skal håndteres i kommunen. Slik er det med fysisk sykdom, slik må det bli med psykiske plager også.

Mer samhandling

Holte mener organisering av psykologkompetansen er et suksesskriterium. Kompetansen må forankres på en måte som sørger for at den blir spredd på tvers av sektorene. Vi må for eksempel få på plass et helhetlig hjelpetilbud som følger ungene uavhengig av sektor, fra de er null til de er atten år. Psykologen kan veilede ansatte i barnehage, barnevern, PP-tjeneste og helsestasjon i enkeltsaker, undervise ansatte i oppvekstsektoren og drive foreldreveiledning.

- Den smarte kommune skaffer seg psykologer med breddekompetanse. Den gode kommunepsykologen kan nok både organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi og nevropsykologi i tillegg til sin kliniske psykologi. Og vedkommende må kunne holde overblikk over den psykiske helsen i kommunen, sier Holte.

Gevinsten mener han er en felles faglig plattform for psykisk helse i kommunen og mer samhandling.
God organisering gjør det enklere på et tidlig tidspunkt å fange opp dem som allerede har utviklet psykisk lidelse; før det blir nødvendig å sette inn tungskytset i spesialisthelsetjenesten!
- Kommunene kan gjøre en forskjell og spare store kostnader både for den enkelte og for samfunnet ved å trå til når rødlyset blinker – men før det har slått ut i sykdom, sier Arne Holte.

Visste du

  • at depresjon er samfunnets dyreste sykdom
  • at 90 prosent av kostnadene skyldes tapt arbeid, trygd o.l.
  • at unge voksne er særlig utsatt
  • at depresjon er av de letteste å forebygge og behandle

NB! Dette intervjuet publiserers også i brosjyren "Psykisk helse i første rekke" som foreligger i løpet av november

Emneord: førstelinjen

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.