Fra juni er ikke lenger transpersoner verden over å anse som psykisk lidende. For nå kommer Verdens helseorganisasjon (WHO) med ny diagnosemanual. Der er kjønnsidentitet fjernet fra kapittelet om psykiske lidelser. Betegnelsen «det motsatte kjønn» forsvinner også fra diagnosehåndboka – en erkjennelse av at vi ikke lenger skal dele mennesker inn i bare to kjønn – mann og kvinne.

Psykolog Silje-Håvard Bolstad er aktiv i  Psykologfaglig nettverk for seksualitets- og kjønnsmangfold . Selv en slags visuell brobygger mellom kjønnskategoriene, med langt, rødfarget hår og fargekoordinerte sjal og klær, valgte hen i en alder av 29 år å ta navnet Silje i tillegg til Håvard. Det var en modningsprosess. Etter hvert ble det viktig også å kunne presentere seg med et dekkende navn. Men å være åpen og synlig som transperson, er utfordrende på enkelte arenaer i livet.

Siste skanse

– Arbeidslivet er siste skanse for mange skeive personer. Det var faktisk ikke forbudt å diskriminere transpersoner i arbeid for fire år siden. Først for tre år siden ble det lovforbud, forteller vår hedersgjest.

"

Arbeidslivet er siste skanse for mange skeive personer

"

Arbeidslivet til Silje-Håvard foregår i dag på BUP på Stord, der hen har praksis som ledd i sin spesialisering i voksenpsykologi. I tillegg har hen nettopp fullført videreutdanningen i sexologi ved Universitetet i Agder. Hovedpraksisen under psykologistudiet ble gjennomført ved Grimstad MPAT-Institutt (Medisinsk psykologisk allmenterapeutisk institutt). MPATI ledes av det kjente sexologekteparet, professor og psykologspesialist Elsa Almaas, og Norges kanskje mest kjente transperson, professor og lege, Esben Esther Pirelli Benestad.

Den nordiske sexologiforeningen NACS har en autorisasjonsordning for sexologer. Sexologi er et tverrfaglig felt, så der finner man ikke bare psykologer, men også leger, sykepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer. I sin faste stilling ved Jessheim DPS bruker Silje-Håvard sin kompetanse, både den dypt faglige, og den personlige erfaringen, i møte med klienter som kjenner kjønnsubehag. Hen håper å få brukt sin sexologikompetanse i enda større grad.

Diagnoser knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsubehag blir altså nå fjernet fra kapittelet om psykiske lidelser, og uttrykk som «det motsatte kjønn» blir forkastet. Silje-Håvard betegner det som et paradigmeskifte når WHO nå reviderer sin diagnosemanual. I juni kommer ICD11. Det skulle ta 41 år fra homofile ble fjernet fra diagnosemanualen, 1977 i Norge, internasjonalet først i 1990.

Silje-Håvard er ikke ute etter å refse samfunnets intoleranse, men glad for at vi skal begynne å snakke om mangfold, og derfor understreker hen at kjønn består av flere dimensjoner, både biologi (kropp), psykologi (følelser og selvinnsikt) og samfunn (relasjoner).

Bio-psyko-sosial kultur

– Jeg liker å snakke om at vi lever i en bio-psyko-sosial kultur. Hvis du har samsvar mellom din identitet og kroppens kjønn, tenker du sjelden over disse dimensjonene. Transpersoner blir derimot nødt til å bruke tid på finne ut hvem de er og hvordan de vil at andre skal se dem.

"

Jeg pleier å betegne meg selv som 70 prosent mann og 70 prosent kvinne

"

– Slik jeg ser det er ikke begrepene mann og kvinne gjensidig utelukkende. Jeg pleier å betegne meg selv som 70 prosent mann og 70 prosent kvinne. Transperson er en paraplybetegnelse for de av oss som har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet som ble tildelt ved fødselen. For noen kan denne opplevelsen kan være flytende gjennom livet – en identitet i bevegelse og utvikling, på samme måte som andre identiteter vi mennesker kan ha.          

– Det er viktig å forstå at kjønnsidentitet ikke handler om seksuell orientering. Kjønn og seksualitet henger sammen, men er likevel to forskjellige ting. Blant transpersoner finner du like mange seksuelle orienteringer som blant dem som ikke er trans, sier hen.

Den psykiatriske diagnosemanualen er altså blitt noen diagnoser fattigere.

• Gå til Åtte raske om Silje Håvard

Over 50 kjønnskategorier

Nå skal vi bli fortrolige med begreper som kjønnsdysfori – «subjektivt ubehag knyttet til kroppens kjønn», kjønnsinkongruens – «et manglende samsvar mellom kropp og identitet», og ikke-binær – «utenfor todelingen». I Australia, Nepal, India og Tyskland har de allerede sagt farvel til to-kjønnsmodellen, og åpnet for tre juridiske kjønn.  I Norge kan vi etter en lovendring i 2016 selv velge vårt juridiske kjønn, men fortsatt har vi bare to valgmuligheter. Det er for få, mener Bolstad.

Enkelte, for eksempel Fremskrittspartiets Ungdom, har tatt til orde for at vi ikke trenger juridiske kjønnskategorier i det hele tatt. SV, Arbeiderpartiet, MDG og Venstre er derimot interessert i å utrede mulighetene for en tredje juridisk kjønnskategori. Silje-Håvard mener at det er urealistisk å fullstendig fjerne kjønn som juridisk og kulturell kategori med det første.

– Det er bedre å legge til noe nytt, enn å prøve fjerne noe som mange kanskje ønsker å beholde. Problemet i dag er at det er for få valgmuligheter, og for strenge normer for kjønn. Det vi trenger er større rom for kjønnsmangfold og kjønnskreativitet i samfunnet, samt en tredje juridisk kjønnskategori.

Ømt punkt

Hen viser blant annet til svenske og amerikanske Facebook som opererer med over 50 ulike kjønnskategorier. Statistikken viser at alle er i bruk. 

– Hva slags hjelp trenger folk som vil endre kjønn? 

– Kjønnsendring og samfunnets tilbud er et ømt punkt. Det er behov for større aksept, kunnskap og positive holdninger, slik det er skjedd i samfunnet når det gjelder homofile. Nå må vi arbeide for at den samme åpenheten kommer transpersoner til del. 

"

Kjønnsendring og samfunnets tilbud er et ømt punkt

"

– Psykologer (og alt annet helsepersonell) bør hjelpe til med å synliggjøre valgmulighetene. Det finnes mer enn to kjønn å velge mellom, og i tillegg kan du velge om du vil uttrykke din kjønnsidentitet på en vanlig eller en uvanlig måte. For dem som ønsker medisinsk behandling for å endre på kroppen så fins det flere valg enn alt eller ingenting. For eksempel kan du velge om du vil beholde dine reproduktive organer. Til syvende og sist er det din subjektive opplevelse av kjønnsidentitet som avgjør hva slags kjønn du er, ikke din anatomi eller en bokstav i passet. 

Å endre kjønn er en prosess

– Med normaliseringen som nå skjer, kan vi forhåpentligvis begynne å tenke bredere og mer nyansert. Det å endre kjønn er en prosess, med mange små og store valg, og der en trenger støtte fra omgivelsene til å utforske hva som føles riktig for den enkelte. 

– Hvilke etiske overveielser bør psykologer gjøre seg? 

– Vi bør reflektere over hva som er vår rolle når klienter ønsker hjelp med kjønnsidentitet. Er vår oppgave å avgjøre om klientens opplevelse av kjønn er riktig eller feil? Eller skal vi støtte klienten til selv å utforske hva som er riktig for dem? Stikkord er empati, bekreftelse og nysgjerrighet. 

– Kjønnsidentitet er i ferd med å bli fjernet fra kapittelet om psykiske lidelser i den internasjonale diagnosemanualen. Implikasjonen er at transpersoner er "ved sine fulle fem" – og i stand til å ta gode valg for seg selv og sin kropp, i like stor grad som andre.

Minoritetsstress

 Silje-Håvard sier videre: – Psykologer bør reflektere over fenomenet minoritetsstress, og hvordan dette påvirker transpersoners psykiske helse. Skal vi sette i gang med kognitiv terapi, eller er det tvert imot omgivelsene som trenger å endre seg? 

– Hvilken betydning har Psykologfaglig nettverk for sekualitets og kjønnsmangfold for Psykologforeningen? 

– Vi legger vekt på to sider ved arbeidet vårt: Det er vesentlig å knytte kontakt mellom psykologer som har interesse og/eller kompetanse på dette området. Dessuten ønsker vi å styrke psykologers kompetanse på dette området, og synliggjøre den som finnes. 

"

Psykologer bør reflektere over fenomenet «minoritetsstress»

"

Det har vært en stor økning av personer som søker hjelp med kjønnsidentitet, og når Psykologforeningen engasjerer seg på dette området, vil det føre til at vi som faggruppe kan gi flere klienter god hjelp. 

– Har nettverket fått til noe du er stolt av? 

Vi har synliggjort at et betydelig antall psykologer og psykologistudenter har interesse og/eller kompetanse på dette området. For eksempel var det mange deltagere i Pride Paraden, vi har mange medlemmer på vår e-postliste, og det har vært godt oppmøte på flere av våre arrangementer. Ikke minst har vi laget en oversikt over hele 41 master- og hovedoppgaver i psykologi med tema innen seksualitets- og kjønnsmangfold. 

Vi har kommet i gang med å lage en kunnskapsdatabase på vår nettside på psykologforeningen.no. 

I arbeidsutvalget har vi hatt en bred orientering: kjønnsidentitet, seksuell orientering, interkjønn, kjønnsnormer i barn og unges oppvekstmiljø, skeive diagnoser og de viktige endringene i ICD-11.

– Det er jeg stolt av. 

Åtte raske

God til: Kose meg om kvelden

Dårlig til: Stå opp tidlig

Redd for: Glemme noe viktig

Gjør på fritiden: Kino, fjelltur, badstu

Hvis ikke psykolog: Dataingeniør eller kunstner

Leser: E-post

Ser på: Brille

Nettsted: Google.com