− Det er en ære.   EFPA   og internasjonalt arbeid har opptatt meg siden jeg ble president for Psykologforeningen i 2007, sier han.

Han har sittet som styremedlem i føderasjonen i fire år. Blir han valgt til leder, vil han inneha vervet ved siden av fulltidsarbeidet som president for Psykologforeningen. Det er Psykologforeningen som har foreslått Hofgaard som kandidat. Nominasjonen støttes av profesjonsforeningene i de øvrige nordiske landene.

Den sittende presidenten i EFPA, Robert Roe, har varslet sin avgang, og den nye presidenten blir valgt under generalforsamlingen i Milano i juli. Lederen i den portugisiske psykologforeningen er den andre kandidaten.

Hofgaard har opprettet en egen blogg   der han bekjentgjort sine ambisjoner for presidentvervet.

«Å forbli relevant» har Hofgaard kalt det som skal oppfattes som hans programerklæring. Han har valgt tre fokusområder: 

1. Å svare på Europas behov – Massearbeidsløsheten blant Europas ungdom, presset på velferdssystemene, flyktningestrømmene, økende nasjonalisme – gir kontinentet dystrere framtidsutsikter enn på lenge. Her må psykologien og psykologene komme samfunnet mer i møte med innsikt og løsninger.
2. Kapasitetsoppbygging i psykiske helsetjenester – hele feltet har vært i en voldsom utvikling de siste 20 årene, men like fullt taper psykisk helse ofte for somatikken i kampen om helsekronene. Samtidig øker omfanget av ikke-smittsomme sykdommer, og psykisk helse er ikke omfattet av Verdens helseorganisasjons definisjon av slike sykdommer. Psykiske lidelser blir ofte forstått som psykiatri. Særlig gjelder dette Øst-Europa. Den biologiske modell dominerer, ikke den biososiale. Det innebærer at behandlingen som tilbys, stort sett er medikamenter.
3. Å minske gapet mellom psykologiske vitenskap og praksis – psykologi er et meget vidt fagfelt – både akademisk og klinisk, og mange ser ikke på det som noe enhetlig fag eller profesjon.