Det fremgikk da psykologteamet i Familie- og omsorgsenheten i Trondheim hadde invitert barnevernsansatte kolleger til fagdag der de fikk loshjelp til å orientere seg i helselovgivningen.

Hvor langt strekker taushetsplikten seg? Når må jeg skrive journal, og hva skal den inneholde? Hva kan psykologer gå videre med av opplysninger til barnevernet?

Smørbrødlisten over juridiske problemstillinger var lang da advokat Christian Zimmermann, forhandlingssjef i Norsk psykologforening, møtte psykologer og andre barnevernansatte i Trondheim.

Styrker det gode faget

 Zimmermann var tydelig når det gjaldt jussens rolle i utvikling av psykologtjenester også i førstelinjen:

– Jussen, i dette tilfellet helselovgivningen, er i bunn og grunn en kodifisering av de etiske normene som fellesskapet er enige om å bygge samfunnet på. I dette perspektivet bidrar jussen til å styrke det gode faget, sa han.

 Zimmermann slo et slag for barnevernsbarns rettigheter: 

– Barn under barnevernets omsorg har ikke færre rettigheter som pasienter enn andre. Derfor er det viktig å ha et ryddig forhold til hvilken rolle man har overfor barnet. For psykologer og annet helsepersonell som jobber i barnevernet, gjelder eksempelvis de samme reglene for taushetsplikt som ellers, presiserte han.

Sårbar gruppe

Det innebærer at psykologen ikke fritt kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger til institusjonsansatte i barnevernet. 

– Barnevernsbarna er en spesielt sårbar gruppe. De er minst like avhengig som andre pasientgrupper av den grunnleggende tilliten som det er taushetspliktens formål å skape grunnlag for, sa han.

Zimmermann understreket at barnevernsansatte i utgangspunktet ikke har flere rettigheter enn foreldrene. De har ikke krav på å få vite om ethvert møte barnet eventuelt har med psykologen. Men det skal eksempelvis opplyses om eventuell selvskading og bruk av ulovlige rusmidler. 

– Opplysninger som ikke er nødvendig for at de skal kunne utøve sitt omsorgsansvar, skal ikke videreformidles, understreket Zimmermann. 

Han advarte mot å blande sammen roller i det godes hensikt. Slik rollesammenblanding kan være en utfordring i systemer som ikke har klare tradisjoner for å yte helsehjelp. I tillegg til barnevernet, nevnte han NAV og PP-tjenesten.

– Vi må huske på at pasientrettigheter ikke er avhengig av hvilken tjenestetilbyder eller hvilket tjenestested som yter helsehjelp, sa han. 

Han minnet om at rollen som helsepersonell også gir psykologen plikt til å føre journal når man yter helsehjelp, en plikt som gjelder kommunale helsetjenester like mye som sykehus.

Forelder, venn eller psykolog

Zimmermann tok til orde for sterk bevissthet om hvilen rolle man har overfor barnet. Han anbefalte helsepersonell å stille seg selv spørsmålet om det de vet om barnet er basert opplysninger som har tilflytt deg som forelder, venn eller psykolog.

– Disse rollene må vi også være oss bevisste for å unngå å skape uriktige forventninger til samhandling, og for å etterleve våre plikter som helsepersonell, sa han.

Gå til andre artikler om juridiske spørsmål.