Per Halvorsen
30. juni 2015 (endret 07. september 2017)
Jussen er ingen hindring for samarbeid mellom psykologer og andre ansatte i barnevernet selv om de er bundet av ulikt regelverk.
Det fremgikk da psykologteamet i Familie- og omsorgsenheten i Trondheim hadde invitert barnevernsansatte kolleger til fagdag der de fikk loshjelp til å orientere seg i helselovgivningen.
Hvor langt strekker taushetsplikten seg? Når må jeg skrive journal, og hva skal den inneholde? Hva kan psykologer gå videre med av opplysninger til barnevernet?
Smørbrødlisten over juridiske problemstillinger var lang da advokat Christian Zimmermann, forhandlingssjef i Norsk psykologforening, møtte psykologer og andre barnevernansatte i Trondheim.
Zimmermann var tydelig når det gjaldt jussens rolle i utvikling av psykologtjenester også i førstelinjen:
– Jussen, i dette tilfellet helselovgivningen, er i bunn og grunn en kodifisering av de etiske normene som fellesskapet er enige om å bygge samfunnet på. I dette perspektivet bidrar jussen til å styrke det gode faget, sa han.
Zimmermann slo et slag for barnevernsbarns rettigheter:
– Barn under barnevernets omsorg har ikke færre rettigheter som pasienter enn andre. Derfor er det viktig å ha et ryddig forhold til hvilken rolle man har overfor barnet. For psykologer og annet helsepersonell som jobber i barnevernet, gjelder eksempelvis de samme reglene for taushetsplikt som ellers, presiserte han.
Det innebærer at psykologen ikke fritt kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger til institusjonsansatte i barnevernet.
– Barnevernsbarna er en spesielt sårbar gruppe. De er minst like avhengig som andre pasientgrupper av den grunnleggende tilliten som det er taushetspliktens formål å skape grunnlag for, sa han.
Zimmermann understreket at barnevernsansatte i utgangspunktet ikke har flere rettigheter enn foreldrene. De har ikke krav på å få vite om ethvert møte barnet eventuelt har med psykologen. Men det skal eksempelvis opplyses om eventuell selvskading og bruk av ulovlige rusmidler.
– Opplysninger som ikke er nødvendig for at de skal kunne utøve sitt omsorgsansvar, skal ikke videreformidles, understreket Zimmermann.
Han advarte mot å blande sammen roller i det godes hensikt. Slik rollesammenblanding kan være en utfordring i systemer som ikke har klare tradisjoner for å yte helsehjelp. I tillegg til barnevernet, nevnte han NAV og PP-tjenesten.
– Vi må huske på at pasientrettigheter ikke er avhengig av hvilken tjenestetilbyder eller hvilket tjenestested som yter helsehjelp, sa han.
Han minnet om at rollen som helsepersonell også gir psykologen plikt til å føre journal når man yter helsehjelp, en plikt som gjelder kommunale helsetjenester like mye som sykehus.
Zimmermann tok til orde for sterk bevissthet om hvilen rolle man har overfor barnet. Han anbefalte helsepersonell å stille seg selv spørsmålet om det de vet om barnet er basert opplysninger som har tilflytt deg som forelder, venn eller psykolog.
– Disse rollene må vi også være oss bevisste for å unngå å skape uriktige forventninger til samhandling, og for å etterleve våre plikter som helsepersonell, sa han.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Vi er glade for tilleggsbevilgningen til psykologer i kommunene, men statsbudsjettet for 2019 er først og fremst nøytralt og viderefører etablerte satsinger. Vi ser få tydelige prioriteringer.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.