Visepresident i Norsk psykologforening, Rune Frøyland, viser til at foreningen har prinsippvedtak om at psykologutdanningen «… må basere seg på et vitenskapelig studium, der teori og praksis kombineres i et gjennomgående seksårig integrert studieløp…» . 

Ikke samme utdanning

Rune Frøyland, visepresident i Norsk psykologforening

– Dette er bakgrunnen for at vi i sommer bestilte en juridisk vurdering etter at Det europeiske overvåkningsorganet (ESA) i juni åpnet formell klagesak mot Norge. Vi måtte undersøke nærmere hvordan profesjonsutdanningen står seg rettslig sammenliknet med utenlandske utdanninger. Det ville være en unnlatelsessynd for en profesjonsforening ikke å gjøre det, mener Frøyland

ESA la til grunn at masterutdannede fra ELTE er tilstrekkelig kvalifiserte til å arbeide med tittel som psykolog i Norge. 

En juridisk utredning fra advokatfirmaet Thommesen viser at dette ikke er tilfellet.

– Den ungarske masterutdanningen i psykologi – i motsetning til den norske profesjonsutdanningen – er  først og fremst en teoretisk utdanning, med lite klinisk praksis, påpeker Frøyland.

Les også:

• – Naturlig at ELTE-kandidatene veiledes av spesialist

Advokatbistand

– Hva er din kommentar til kritikken fra ELTE-studentene om at vi først har avkrevd dem medlemskontingent som studenter, for deretter å motarbeide dem?

– Psykologforeningen har dekket cirka trekvart million kroner i advokatbistand for ELTE-studentene siden Helsedirektoratet endret sin autorisasjonspraksis i 2016.

–  Både midlene brukt til advokatbistand for ELTE-studentene, og den juridiske redegjørelsen som kostet 300 000 kroner, er vel anvendte penger, sier Frøyland.