Dette var hovedbudskapet da Psykologforeningen deltok på høring i helse- og omsorgskomiteen tirsdag denne uken. President Håkon Skard og fagsjef Åste Herheim var tilstede for å gi Psykologforeningens innspill til  Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 .

Skard påpekte at myndighetene selv erkjenner at de ikke har reell oversikt over befolkningens behov for psykisk helsehjelp.

- Vi mener at tilbudet ikke er tilstrekkelig, folk som trenger hjelp opplever i flere tilfeller at de ikke får det.

Her kan du se videopptak av høringen

Viste til medlemsundersøkelsen

Skard viste til resultatene fra Psykologforeningens medlemsundersøkelse, som han mente underbygger det at behandlingstilbudet ikke er godt nok. 2500 psykologer i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling svarte på undersøkelsen i mai 2019. Resultatene viste at en av fem pasienter ikke får god nok utredning, en av fire ikke får behandling ofte nok til at den har effekt og en av fem pasienter får avsluttet behandlingen for tidlig.

- Dette gir seg utslag som verken tjener befolkningen, helsevesenet eller samfunnet, sa Skard.

Det må settes av nok tid til behandling

For å illustrere dette brukte han et eksempel om en tobarnsmor som over tid har kjent seg nedstemt og tiltaksløs og fungerer dårlig i sin hverdag. Av fastlegen blir hun sykmeldt og henvist til DPS hvor hun vurderes som deprimert og får behandling. Gjennom ukentlige samtaler med psykolog blir hun gradvis bedre.

Etter seks uker vurderer psykologen at hun er såpass i bedring at hun kan avsluttes, fordi psykologen er nødt til å prioritere pasientene på ventelisten. Både fordi det er krav om å få ned ventetiden, men også fordi det ikke er kapasitet til å ta inn flere pasienter uten å avslutte noen. 

Uten sluttført behandling og med en opplevelse av å igjen å være alene med vanskelige tanker, blir kvinnen gradvis verre. Seks måneder senere blir hun henvist på nytt, denne gangen har også skole og barnehage gitt uttrykk for bekymring for barna. 

Eksempelet viser at det er både viktig at behandling gis innen rimelig tid, men det må også være nok tid til selve behandlingen for å sikre at den er virksom.

Likestilt hjelp til psykisk og fysisk helse

Psykisk helsevern trenger faglige og økonomiske rammer som gjør det mulig å gi folk den behandlingen de har behov for og kan ha nytte av.  

- Sykehusplanen må ha et realistisk grunnlag og være garantist for helsetjenester som mer enn noe annet oppleves som hjelpsomme og som gjør en reell forskjell i folk og familiers liv over tid, sa Skard.

- Vi trenger at psykisk helse likestilles med fysisk helse og at mennesker får likeverdig og samtidig hjelp for sine fysiske og psykiske helseproblemer.

Les Psykologforeningens skriftlige innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023.