Det sa Kaja Betin, leder for DigPsyk , Psykologforeningens forening for digital helse, under Psykologforeningens lederkonferanse 1. november. Hun tok utgangspunkt i statistikk fra Folkehelseinstituttet som viser at de fleste med vanlige psykiske problemer ikke får behandling. Det gjelder to av tre med depresjon og fire av fem med angstlidelse.

Underbehandling

– Underbehandling er en av de viktigste argumentene for at psykologstanden bør ta teknologien i bruk, sier Betin til psykologforeningen.no.

Hun mener plussfaktorene ved digitale verktøy er åpenbare:

• Geografiske avstander mellom behandler og pasient får mindre betydning.
• Lavere terskel for pasienter som ikke ønsker å møte behandleren ansikt til ansikt fordi de opplever det for skamfullt.
• Verktøyene er blitt stadig enklere å ta i bruk: Oppkobling kan skje via videolink i løpet av sekunder.

Mange psykologer har imidlertid fremdeles berøringsangst, mener Betin. Hun opplever at det fortsatt eksisterer en forestilling om at all terapi bør skje med behandler og pasient i samme fysiske rom.

– Forskning viser at det ofte ikke har noe å si for terapiresultatet. Noen pasienter har til og med lettere for å åpne seg i et digitalt framfor et fysisk univers, sa hun.

"

Teknologien kan styrke relasjonen gjennom å bedre oppfølging av pasienter

"

• Gå til våre sider om personvern og informasjonssikkerhet

Styrker relasjonen

Hun understreket at teknologien ikke er ment å erstatte relasjonen mellom pasient og behandler.

– Teknologien kan styrke relasjonen gjennom å bedre oppfølging av pasienter. Den kan gi nye kontaktflater og ny måter å nå folk på, sa hun.

Hun la vekt på at teknologien også utfordrer oss: Hvordan sikre at personsensitive data beskyttes og lagres på en forsvarlig måte? Hvem eier dataene, hvordan verne seg mot hacking? Og: Kan noen av hjelpemidlene ha kontraproduktive effekter: Er for eksempel selvmonitorering, som en del applikasjoner legger opp til, alltid et gode?

– Vi skal ikke være naive. Det er viktig med konstruktiv skepsis. Det kan bli en ressurs i arbeidet med å utvikle bedre digitale helsetjenester. Men hvis skepsisen ender med at vi stikker hodet i sanden, skjer utviklingen uten at vi får en hånd på rattet, sa hun.

På lederkonferansen lanserte Betin både ideen om å gjøre teknologi til eget hovedsatsingsområde og at Psykologforeningen oppretter et eget teknologiutvalg.

Overflødige profesjoner?

Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, utfordret salen til å forestille seg en framtid der teknologien spiser seg stadig mer inn på profesjonenes område. Han brukte somatikken som eksempel; blant annet leger som kommer til kort sammenliknet med kunstig intelligens (AI) når det gjelder å vurdere når håpet er ute for komapasienter.

– Det fins flere tilfeller der AI har vurdert bedre enn leger og dermed har reddet liv, fortalte Hofgaard med henvisning til en artikkel i South China Morning Post.

Han viste til at det knapt fins grenser for hvor mye informasjon en datamaskin kan håndtere og hvor raskt informasjonen kan analyseres.

• Hvilke konsekvenser kan denne utviklingen få for psykologer?
• Vil maskinene erstatte psykologer og andre profesjonelle «menneskebehandlere», spurte han.

"

Teknologi og kunstig intelligens vil gjøre oss i stand til å hjelpe folk på helt nye måter

"

Krav til effektivitet

Hofgaard viste til statistikk som synliggjør hvor store forskjeller det er i dekning av psykologkompetansen i Europa.

– Det er lite sannsynlig at land som i dag opplever stor underdekning av psykologer, først og fremst bruker store ressurser på lange utdanninger. De vil gå til teknologien for å dekke behovet, og da vil også Norge følge etter, sa han.

Han minnet om at det er grenser for hvor mye psykologi til nå har klart redusere antall folk med psykiske lidelser.

– Det gjør at vi også i Norge vil bli utfordret til å ta i bruk mer effektive behandlingsmetoder, metoder som tar mindre tid både for behandler og pasient.

– Teknologi og kunstig intelligens vil gjøre oss i stand til å hjelpe folk på helt nye måter. Denne utviklingen må vi møte med en åpen holdning hvis vi fortsatt skal være etterspurt av samfunnet.