Per Halvorsen
02. november 2018
– Ved hjelp av digitale løsninger kan vi behandle langt flere pasienter enn vi gjør i dag. Derfor kan vi ikke forholde oss passive til den teknologiske utviklingen.
Det sa Kaja Betin, leder for DigPsyk , Psykologforeningens forening for digital helse, under Psykologforeningens lederkonferanse 1. november. Hun tok utgangspunkt i statistikk fra Folkehelseinstituttet som viser at de fleste med vanlige psykiske problemer ikke får behandling. Det gjelder to av tre med depresjon og fire av fem med angstlidelse.
– Underbehandling er en av de viktigste argumentene for at psykologstanden bør ta teknologien i bruk, sier Betin til psykologforeningen.no.
Hun mener plussfaktorene ved digitale verktøy er åpenbare:
Mange psykologer har imidlertid fremdeles berøringsangst, mener Betin. Hun opplever at det fortsatt eksisterer en forestilling om at all terapi bør skje med behandler og pasient i samme fysiske rom.
– Forskning viser at det ofte ikke har noe å si for terapiresultatet. Noen pasienter har til og med lettere for å åpne seg i et digitalt framfor et fysisk univers, sa hun.
"Teknologien kan styrke relasjonen gjennom å bedre oppfølging av pasienter
"
Hun understreket at teknologien ikke er ment å erstatte relasjonen mellom pasient og behandler.
– Teknologien kan styrke relasjonen gjennom å bedre oppfølging av pasienter. Den kan gi nye kontaktflater og ny måter å nå folk på, sa hun.
Hun la vekt på at teknologien også utfordrer oss: Hvordan sikre at personsensitive data beskyttes og lagres på en forsvarlig måte? Hvem eier dataene, hvordan verne seg mot hacking? Og: Kan noen av hjelpemidlene ha kontraproduktive effekter: Er for eksempel selvmonitorering, som en del applikasjoner legger opp til, alltid et gode?
– Vi skal ikke være naive. Det er viktig med konstruktiv skepsis. Det kan bli en ressurs i arbeidet med å utvikle bedre digitale helsetjenester. Men hvis skepsisen ender med at vi stikker hodet i sanden, skjer utviklingen uten at vi får en hånd på rattet, sa hun.
På lederkonferansen lanserte Betin både ideen om å gjøre teknologi til eget hovedsatsingsområde og at Psykologforeningen oppretter et eget teknologiutvalg.
Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, utfordret salen til å forestille seg en framtid der teknologien spiser seg stadig mer inn på profesjonenes område. Han brukte somatikken som eksempel; blant annet leger som kommer til kort sammenliknet med kunstig intelligens (AI) når det gjelder å vurdere når håpet er ute for komapasienter.
– Det fins flere tilfeller der AI har vurdert bedre enn leger og dermed har reddet liv, fortalte Hofgaard med henvisning til en artikkel i South China Morning Post.
Han viste til at det knapt fins grenser for hvor mye informasjon en datamaskin kan håndtere og hvor raskt informasjonen kan analyseres.
"Teknologi og kunstig intelligens vil gjøre oss i stand til å hjelpe folk på helt nye måter
"
Hofgaard viste til statistikk som synliggjør hvor store forskjeller det er i dekning av psykologkompetansen i Europa.
– Det er lite sannsynlig at land som i dag opplever stor underdekning av psykologer, først og fremst bruker store ressurser på lange utdanninger. De vil gå til teknologien for å dekke behovet, og da vil også Norge følge etter, sa han.
Han minnet om at det er grenser for hvor mye psykologi til nå har klart redusere antall folk med psykiske lidelser.
– Det gjør at vi også i Norge vil bli utfordret til å ta i bruk mer effektive behandlingsmetoder, metoder som tar mindre tid både for behandler og pasient.
– Teknologi og kunstig intelligens vil gjøre oss i stand til å hjelpe folk på helt nye måter. Denne utviklingen må vi møte med en åpen holdning hvis vi fortsatt skal være etterspurt av samfunnet.
Psykologrollen versjon 2.0 er under utvikling, og den vil rocke deg. Og forhåpentligvis gjøre deg til en bedre og mer effektiv fagutøver.
Innimellom har jeg lyst å hive iPhonen til døtrene mine i veggen. Godt foreldreskap handler imidlertid om å veilede barna sine. Ikke å skremme vettet av dem.
– Teknologien kan hjelpe oss med å nå pasienter vi ellers aldri ville ha nådd med et hjelpetilbud.
Hva kan digitale hjelpemidler gjøre for psykologisk praksis? Spørsmålet var utgangspunktet da #DigPsyk inviterte til omvisning i fremtidens psykiske ehelse.
De kom seg ikke på skolen, de satt hjemme og gamet. Det hjalp lite at foreldre og lærere maste. Mye endret seg da «problemungdommen» ble anerkjent for sin unike kompetanse.
«Det er ikke noe poeng med kunnskap hvis den ikke blir brukt». Svein Øverland brenner for formidling, og gjør det på alle plattformer.
Emneord: teknologi
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.