Debatten om hva som er mulig å gjøre for å forebygge selvmord, fortsetter i desemberutgaven av Psykologtidsskriftet. I innlegget «Faglig motmæle mot Helsetilsynet» går et faglig tungt kobbel i rette med en tilsynsrapport publisert i forbindelse med en alvorlig hendelse i psykisk helsevern for barn og unge. Forfatterne Tormods Stangeland, Jan Hammer, Didrik Heggdal., Kim Larsen, Line Indrevoll Stänicke, Svein Øverland og Trond Aarre mener Helsetilsynet er for opptatt av sikkerhet.

"

Helsetilsynets læringspunkter har ikke hjulpet oss til å bli bedre fagfolk

"

De kritiserer Tilsynet for å feilsitere retningslinjene for forebygging av selvmord, og for å komme med læringspunkter som kan stå i veien for selvmordsforebyggende arbeid.  

Helsetilsynets læringspunkter har ikke hjulpet oss til å bli bedre fagfolk, heter det i den kraftige kritikken som neppe vil bli stående uimotsagt.

• Bestill abonnement på Tidsskrift for Norsk psykologforening eller utgaver for løssalg

Psykologitilsynet

I intervjuet «Psykologitilsynet» slipper psykologiprofessor og filosof Ole Jacob Madsen til med påstanden om at psykologer opererer under den litt i overkant rause parolen «Ingen lidelse er meg ubetydelig». 

Madsen intervjues i forbindelse med sin nye bok «Generasjon prestasjon». Der forsøker han seg blant annet på en disseksjon av åpenhetskulturen. Boka fikk terningkast seks i Dagbladet, men må nøye seg noe mer beskjedne karakteristikker i anmeldelsen som Marthe Schille-Rognmo har skrevet for Psykologtidsskriftet i årets siste nummer. 

"

Det er viktig at psykologprofesjonen er villig til å reflektere over virkningen av tilbudene de gir og ikke utelukkende oppfatter seg selv som løsningen som vil dempe problemet

"

Både i boka og intervjuet problematiserer Madsen kulturens rolle som «smittebærer» av fenomener og tilstander som ikke nødvendigvis har noe selvstendig liv før de har fått fotfeste i språket. Er eksempelvis begrepet «generasjon prestasjon» et reelt fenomen, eller et språklig uttrykk, spør Madsen.

Han mener den rause, inkluderende profesjonstenkingen er i ferd med å bli et problem, fordi det å trekke grenser eller gjøre prioriteringer blir en umulig øvelse.

Madsen mener det er viktig at psykologprofesjonen er villig til å reflektere over virkningen av tilbudene de gir og ikke utelukkende oppfatter seg selv som løsningen som vil dempe problemet. 

Autisten i oss

Reportasjen «Autisten i oss» ta utgangspunkt i den store interessen for forskning og fiksjon om det «å være» autist. Journalist Nina Strand tar refleksjonene i den fagfellevurderte artikkelen «En empirisk studie av autisme på film og TV» av Anders Nordahl-Hansen, Magnus Tøndevold, Roald Øien og Sue Fletcher-Watson ut av forskerkontoret og spør mennesker som selv har diagnosen om årsaken til populærkulturens fascinasjon for mennesker med autismespekterdiagnose.  

En av dem er filosof Ragnhild Jordahl som sier det slik: – Noe av grunnen kan være at disse figurene blir som et slags pusterom fra et normalitetsjag som jeg tror mange føler på. At det kanskje kan være godt å se karakterer som ikke automatisk er med på alle selvfølgeligheter og regler som folk generelt lever etter – at de kanskje gjør litt motstand mot ting som «bare er sånn»! 

"

Det kan kanskje være godt å se karakterer som ikke automatisk er med på alle selvfølgeligheter og regler som folk generelt lever etter

"

Parkinsons

I artikkelen «Psykologisk behandling av ikke-motoriske symtomer ved Parkinsons sykdom tydeliggjør forskerne Aleksander H. Ega, Michaela D. Gjerstad, Guido Alves og Kenn Freddy Pedersen at pasienter med Parkinsons sykdom også har høy risiko for å utvikle ikke-motoriske problemer.

«Behandling av vanskene krever tverrfaglig samarbeid», skriver de og konkluderer med at pasienter med depresjon og angst kan dra nytte av både farmakologiske intervensjoner og psykologisk behandling i form av KAT.

Annet innhold

• Hvorfor når helsetjenester i liten grad ut til ungdom med psykiske plager, spør Thormod Idsøe , Serap Keles, Görel Bringedal, Trygve Børve og Terje Ogden i Fra praksis-artikkelen: Utenfor rekkevidde. De problematisre den tradisjonelle hjelpesøkingsmodellen, som de karakterisrer som reaktiv fordi den som søker hjelp, må erkjenne ha et problem og deretter aktivt søke om hjelp.
• Psykolog og filosof Henrik Berg vil debattere evidensbasert psykologisk praksis og spør hvor godt vi egentlig forstår hvordan slik praksis virker.
• Freud-debatt Siri Erika Gullestad vs. Sigmund Karterud.
• Sissel Gran: Stort intervju med riksparterapeuten om en bok som har betydd særlig mye for henne.