4I sin nye bok «Tvang og tvil» refser psykiater Marianne Mjaaland psykisk helsevern for å sykeliggjøre hverdagslige problemer. I et intervju om boken i A-magasinet (lenke) hevder psykiateren at psykologenes inntog i psykisk helsevern er årsak til «den økende andelen mennesker som med sine små sjelelige forkjølelser prøver å presse seg inn i de distriktspsykiatriske sentrene».

På TV2 gjentok Mjaaland kritikken. Tessand svarte at hun har til gode å se køer av folk som er helt friske på venterommene på DPS´ene.

– Det er heller slik at folk får hjelp for seint, sa hun.

Les også

• Psykologenes venterom er IKKE fulle av friske folk, Mjaaland

Se video fra debatten

Tessand mener det er et kunstig skille mellom alvorligere og lettere psykiske lidelser:
– Mange psykiske lidelser starter med noe litt lettere. Vi kan bli veldig lei oss etter et samlivsbrudd for eksempel. Det skal man ikke ha behandling for. Men kanskje det kan være nyttig å få råd om at det kan være lurt å ta det litt med ro og passe på seg selv. Utvikle seg til noe mye vanskeligere og gå utover daglig fungering, og kan det hende man trenger mer omfattende hjelp i form av behandling.

"

..det er et kunstig skille mellom alvorligere og lettere psykiske lidelser

"

Mjaaland hevdet det ikke var dokumentasjon for at det var lurt å fange opp problemer tidlig. 

– Det er ikke alltid slik at profesjonelle bør inn. Det kan føre til lært hjelpeløshet, sa hun.

Lidelsestrykk

Hun mener det er pietetsløst overfor dem med psykoselidelser, traumer etc. å sammenlikne deres problemer med livskriser.

– Noen har et alvorlig lidelsestrykk over tid, og disse menneskene finner du ofte ikke på venterommene på DPS´ene, sa Mjaaland.

Tessand ga Mjaaland rett i bekymringen for om folk med alvorlige lidelser får god nok hjelp, men bestrider at det skyldes at folk med hverdagsproblemer stikker av gårde med ressursene.

Tall fra Akershus universitetssykehus  viser at kommuner som har utviklet gode lavterskeltilbud til barn og unge, henviser færre pasienter til psykisk helsevern enn kommuner uten slike tilbud. Ved å hjelpe folk før problemene blir verre, frigjøres ressurser til å ta bedre vare på mennesker med alvorligere lidelser. 

Les også

• Lite støtte til påstand om "diagnosegalopp"

Villet nedbygging

Godt over 80 prosent av ressursene i psykisk helse i Norge brukes i dag på de 5-6 prosentene som har de alvorlige lidelsene. Det har skjedd en villet nedbygging av de psykiatriske asylene og en oppbygging av lokale poliklinikker. Endringen har gjort at også de med alvorlige lidelser i stor grad kan fortsette å bo hjemme, ha kontakt med nettverk og familie, skole og jobb.