Anne Grosvold var invitert til å lede debatten om de aller alvorligst psykisk syke. Den ble ikke bare en politisk debatt mellom helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og Tone W. Trøen (H), leder i Helse– og omsorgskomiteen på Stortinget. Det ble også en fagsamtale der preisdent i Psykologforeningen, Håkon Skard, bidro inn med sine perspektiv sammen med Lars Lien (Norsk psykiatrisk forening), Jill Arild (Mental Helse) og Øyvind Holst (Jurist/Ph.D., SIFER).  

Håkon Skard var opptatt av hvem de sykeste syke i psykisk helsevern egentlig er: 

 – Dersom premisset for denne debatten er at dette er en ensartet gruppe pasienter, så er ikke det riktig. Vi snakker om en sammensatt gruppe som krever svært ulike tiltak. Svært få av disse utgjør en fare for andre, selv om det er disse vi hører mest om i media og samfunnsdebatten. Skal vi snakke om dette mindretallet eller de fleste? Jeg tenker vi først og fremst må konsentrere oss om flertallet, sa Skard. 

Og for dette flertallet vet man hva som hjelper, presiserte Skard: 

 – Vi vet mye om hva som fungerer for disse pasientene. Ambulante tjenester fungerer godt, men de er ikke bygd ut i stor nok bredde.  Problemet er ikke mangel på kunnskap, men at slike tilbud ikke er tilstrekkelig bygd opp for å kompensere for den massive nedbyggingen i døgntilbudet, sa Skard. 

Helseminister Ingvild Kjerkol var enig i Skars beskrivelse av pasientgruppen: 

 – Dette er pasienter som er svært forskjellige, slik Håkon Skard påpekte. Team og ambulente tjenester er sentralt og vi må pushe i denne retningen og aksellere farten her. I utgangspunktet skal ingen bo på sykehus, man skal ikke bo i spesialisthelsetjenesten. Vi har noen plasser til de som er dømt for ulovlig lovbrudd og til tvunget psykisk helsevern. Men for alle andre, som ikke skal bo på sykehus, må vi finne løsninger i kommunen. Vi har ikke alle strukturene på plass i dag som kan hjelpe oss til å skape denne typen tilbud, sa Kjerkol. 

Tidlig innsats

Mot slutten av debatten kom Håkon Skard inn på behovet for forebygging og tidlig innsats, for nettopp å unngå at pasienter utvikler svært alvorlig psykisk sykdom. 

 – Alt henger sammen med alt. Alle her er enige om at det er gode faglige grunner til at innsats skal iverksettes så tidlig som mulig, nærmste mulig pasienten. Vi ser at de sykeste pasientene også er de som trenger mest ressurser. Noe av grunnen er at vi ikke klarer å organisere tilbudet rundt dem godt nok. Et godt samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, ikke minst når det kommer til å fordele regningen, tror  jeg blir helt vesentlig for å få til god samhandling mellom føste- og andrelinjen, sa Skard.  

 – Jeg er veldig enig med Skard i at pasientforløpet må henge bedre sammen enn i dag, med tettere oppfølging rundt pasienten, uansett om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten sitt ansvar. Dette er også noe av grunnen til at regjeringen også vil legge fram en helse- og samhandlingsplan, påpekte Kjerkol til slutt i debatten.