- Dette er finalen for hovedsatsningsområdet til Psykologforeningen, sa visepresident Heidi Tessand da hun ønsket velkommen til Stovnerseminaret.

Norsk psykologforenings hovedsatsningsområde har de siste tre årene vært forebygging for barn og unge. Derfor var det naturlig å alliere seg med Redd Barna, Røde Kors, Bydel Stovner og Verdensdagen for psykisk helse, i gjennomføringen av et seminar om nettopp dette. Forebygging for barn og unge er et tema alle arrangørene jobber med og seminaret var også en del av årets program for Verdensdagen for psykisk helse.

35 forskjellige innledere og foredragsholdere presenterte ulike perspektiver på sammenhengen mellom levekår, livskvalitet, inkludering og psykisk helse. Målet for dagen var å sette søkelyset på hvordan tilhørighet og sosiale relasjoner kan ha betydning for den psykiske helsen. Over 200 deltakere på en fullsatt Rommen scene, tyder på at dette er et tema som opptar mange.

I tillegg til fagfolk fra blant annet helsetjeneste og skole, var også frivilligheten og ungdommer fra Stovner bydel representert. Sistnevnte gjennom en klasse fra Stovner videregående som var spesielt invitert til å delta.

Milad Mohammadi forteller om utviklingen av Jarvaskolan. Foto: Nora Skjerdingstad.

- Like barn leker best, men ulike barn finner på de beste lekene

Slik avsluttet Milad Mohammadi, sosial entreprenør og grunnlegger av Jarvaskolan, sin historie om veien mot å skape Sveriges beste skole. Jarvaskolan ligger i et av de mest belastede områdene i Stockholm og Mohammadis mål er at den skal være en modell for andre skoler i sosioøkonomiske vanskeligstilte områder.

Skolen jobber utfra tre grunnleggende verdier: alle er en familie og en likeverdig del av teamet, det stilles høye krav og forventninger til barna, men alle får ha grenseløse drømmer og ubestridt fremtidstro. Disse verdiene gjennomsyrer hele virksomheten. I tillegg satser skolen hardt på relasjonen med familien og besøker hver familie hjemme.

- Hjemmebesøkene gjør ekstremt stor forskjell, sa Mohammadi. De bygger en effektiv relasjon, et tillitsforhold og respekt. Det å møte familiene hjemme bidrar til å sette en standard om at alle parter er like viktige for at barna skal ha det bra.

Hvor mange har møtt et barn som ikke fortjener en sjanse til?

Psykolog i Bufetat, Kharim Lekhal, og Ingvild Stjernen Tisløv, psykolog i Bufdir, stilte dette spørsmålet til deltakerne i salen. De understreket at det er mange måter å gi barn og unge en ny sjanse på, men at dette ikke alltid er enkelt. Forskningen viser at varme og tilsyn er to helt sentrale ting som ungdom trenger fra foreldre eller andre voksenpersoner for å få det bedre i sitt liv.

- Vi må være fordomsfri når vi leter etter styrker hos ungdommene våre, sa Tisløv. Alle har ressurser og ferdigheter. Vi trenger at de rundt ser ferdighetene som ungdom som faller utenfor har og bygger videre på de.

- Ungdom og barn er vår kognitive kapital. Vi har ikke råd til å ikke gi alle en sjanse, avsluttet Tisløv og Lekhal.

Psykolog i Bufetat Kharim Lekhal. Foto: Nora Skjerdingstad

Det lønner seg å investere i mennesker

- Penger og økonomi har noe å si for hvordan vi investerer i barn og unge, sa Une Tangen, seniorrådgiver i KS.

Hun forklarte hvordan Utenfor regnskapet, en økonomisk beregningsmodell, kan brukes til å vise kommuner eller bydeler hvor mye det lønner seg å sette inn forebyggende tiltak til rett tid. Ekstra investeringer på barn tidlig, kan gi store besparelser på sikt.

- Vi bruker for mye penger på de dyreste reparasjonene, og for lite på forebyggende tiltak, sa Tangen.

Ved å bruke dette regnskapet kan kommunene å få konkrete tall på hvordan de skal investere tidlig i risikogrupper. Slik kan man unngå at ungdom faller utenfor både skole og arbeidsliv, og forblir en ubrukt ressurs og en økonomisk byrde for samfunnet gjennom økt bruk av offentlige tjenester.

Fokus på fellesskap, ikke forskjeller

Arina Amir, representant for Ungdomsrådet på Stovner, kom med en tydelig oppfordring om veien videre. Hun understreket at kunnskap om det som er annerledes og forståelse for den bakgrunnen man har er helt nødvendig for å få til inkludering og integrere barn.

- Vi må slutte å se på hverandre i grupper. For å få til inkludering må vi slutte å tenke oss og dem og heller tenke vi, avsluttet Amir.

Her kan du se en oppsummering av dagen. Videoen er produsert av Verdensdagen for psykisk helse .

Seminaret ble streamet og du kan se opptakene på vår Facebook side.