Det fremgår av en rapport som ble overlevert Psykologforeningens sentralstyre 21. september 2017.

Rapporten oppsummerer blant annet erfaringer innhentet av kommunepsykologer over hele landet: Trivselen er gjennomgående høy. Å kunne komme tidlig inn i hjelpeprosessen og arbeide forebyggende blir av mange ansett for å være jobbens største pre. Det samme gjelder allsidige arbeidsoppgaver og det å ha stor innflytelse over egen arbeidssituasjon.

Rapporten retter først og fremst søkelys mot klinisk arbeid med utredning og behandling. Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes som har ledet utvalget bak rapporten, påpeker at psykologens rolle i kommunen ikke er så avklart som psykologens rolle i spesialisthelsetjenesten.

Løst rammeverk

– Det er lite psykologer i kommunene har å holde seg til av rammeverk. Forventningene til hva de skal gjøre, varierer fra sted til sted. Derfor har det vært viktig å kartlegge hva kommunepsykologene opplever at de mangler i hverdagen og hjelpe dem med å dra opp grensene mot spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Imenes opplyser at noen områder peker seg særlig ut for kompetanseheving. Det gjelder blant annet helserett, arbeid med langvarige/sammensatte behov, identifisering av psykisk uhelse som følge av somatiske lidelser og kultursensitiv klinisk praksis.

• Les også:  Vil lage gode rammer for kommunepsykologene

Hun forteller at det har hersket tvil om bruk av kartleggingsverktøy i lavterskeltjenester. Spørsmålet er imidlertid langt på vei avklart gjennom helse- og omsorgsdepartementets rundskriv 1-4/2017 .

Videreutvikling

Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, berømmer utvalget for et imponerende arbeid. Han sier foreningen nå skal lese rapporten grundig, gjennomgå alle forslagene utvalget har kommet med, og vurdere hvordan den kan følges opp.

– Ad hoc-utvalgets arbeid er et viktig bidrag til videreutvikling av kommunepsykologrollen, sier Hofgaard.

• Last ned:  Kliniske eksempler på utredning og behandling i kommunen  (oppdatert i 2022)