Hun nærmet seg 90 år, og i det siste hadde hjertet banket så hardt.

Litt for hardt. Hjertelidelsen hennes gjorde at hun måtte bruke medisiner. Men det var noe mer. Av og til følte hun en sterk uro i kroppen. Da banket hjertet også hardt, og hun tok mer medisiner.

– Hun tok hjertemedisin når hun fikk symptomer på angst, sier psykologen hennes, Ane Bjøru Fjeldsæter.

Hun jobber som kommunepsykolog i Trondheim, og den eldre kvinnen var en av pasientene hennes på et av sykehjemmene i byen.

– Da hun skjønte hva som utløste angst hos henne og at det var det som gjorde at hjertet dunket så hardt, ble hun i stand til å rydde opp i det, sier Fjeldsæter, som er i ferd med å videreutdanne seg i eldrepsykologi.

Sammen klarte de å sortere angsten fra hjertelidelsen, slik at kvinnen kunne bruke riktig medisin på den – samtaler.

– Vi snakket om hvilke følelser som setter i gang reaksjoner i kroppen, og at det er helt normalt. Så hun skulle skjønne hva som var riktig medisinbruk for henne, og ikke minst leve litt bedre med uroen og angsten.

Veileder ansatte i eldreomsorgen

– Jeg tror mange ser for seg aldring som forfall. Men aldring er også utvikling, sier psykolog Ane Bjøru Fjeldsæter. (Foto: Ida Kvittingen, Psykologforeningen)

Ifølge Fjeldsæter har eldre ofte sammensatte problemer, med både fysisk og psykisk sykdom på en gang.

– Jeg synes noe av det mest givende ved jobben er å være detektiv. Hvor skal vi begynne og hvordan får vi til endring?

Ved siden av terapien med kvinnen, veiledet psykologen ansatte ved sykehjemmet.

– Miljøpersonalet var bevisste på å skape trygghet og hjalp henne med å tåle at hun var redd. De ble veldig gode på det.

Eldrepsykologene jobber gjerne tverrfaglig, med lege, fysioterapeut, hjemmetjeneste eller sykehjem.

– Vi har ofte andre å spille på. Det kan kjennes godt å ha et lag rundt seg, sier Fjeldsæter.

– Jeg får også benyttet hele bredden i faget mitt. Jeg liker at jobben er så variert.

Relevant for mange psykologer

Kommunepsykologen mener et kurs i eldrepsykologi kan være nyttig for mange typer psykologer.

Hun hevder feltet aldring dekkes for dårlig på profesjonsstudiet. Til tross for at mange eldre ønsker samtaleterapi framfor medikamenter .

– Kunnskapsbehovet blant psykologer er stort, sier Fjeldsæter, som også sitter i Psykologforeningens fagutvalg for eldrepsykologi.

En del samfunns- og allmennpsykologer jobber forebyggende i kommunene. Men en Sintef-undersøkelse viser at kommunepsykologer jobber mindre med eldre enn andre aldersgrupper.

– Eldreomsorgen er en stor del av det kommunene driver med, og det er veldig overraskende at vi ikke fokuserer mer på de over 65 år, sier Fjeldsæter.

Spesialister i voksenpsykologi bør også kjenne eldres behov, synes hun. Familieterapeuter møter gjerne pårørende. Nevropsykologer kan utrede demens, slag og andre nevrologiske lidelser.

Også eldre drikker alkohol. Derfor er eldrepsykologi relevant for psykologer som jobber med rus og avhengighet.

Aldring er også utvikling

Eldrepsykologer jobber med mer enn sykdom.

– Jeg tror mange ser for seg aldring som forfall. Men aldring er også utvikling, sier Fjeldsæter.

– Det utviklingspsykologiske er interessant. Hvordan endrer personligheten seg i eldre år? Hva er normal aldring? Hva er funksjonstap? Hva skjer med oss når vi mister stadig flere av dem som står oss nær?

Mest tilfredse med livet er vi faktisk rundt 70 år, ifølge en  rapport fra Helsedirektoratet . Samtidig avtar de intense, positive følelsene med alderen.

"

Du klarte å få meg på glid fra at alt er skjebnebestemt til at det i hovedsak er opp til meg selv å gjøre livet lettere å leve. 

"

– Livserfaringen og evnen til å være til stede i de små øyeblikkene er nok viktig. Jeg er opptatt av hvordan vi kan benytte de ressursene best mulig for at lykken skal vare så lenge som mulig inn i alderdommen, sier Fjeldsæter.

Hun opplever at hun kan skape stor endring hos pasientene med ganske små grep.

– Jeg synes det er kjempespennende å jobbe terapeutisk med eldre, fordi du kan få mye uttelling for så lite. Særlig de eldste er kanskje ikke så vant til å snakke om hva som er vanlige reaksjoner. Men i den lange livserfaringen deres er det mange ressurser som kan mobiliseres. Du kan komme langt med det.

En tidligere pasient av Fjeldsæter, en mann i 60-årene, sier det slik:

«Noe av det viktige du klarte var å få meg på glid fra at alt er skjebnebestemt til at det i hovedsak er opp til meg selv å gjøre livet lettere å leve. Det vil fortsatt komme opp- og nedturer, men jeg føler jeg har en stødigere grunnmur nå.»