Rusbehandling innebærer å styrke og støtte ønsket og evnen til å leve et liv uten avhengighet til rusmidler. 

Jeg liker å tenke på rusbehandling som bestående av flere deler, hvor det må jobbes med flere utfordringer parallelt: 

• Kontroll over inntak av rusmidler. Dette skjer ofte gjennom å fjerne seg fra der det er best tilgang på rusmidler, som å reise vekk eller legge seg inn til avrusing.
• Skyld, skam og mestring på en måte som gjør det mulig å gå videre tross de skadene og omkostningene som er forårsaket av avhengigheten. 
• Psykiske helseplager som depresjon, angst, traumelidelser, ADHD og psykoselidelser.
• Somatiske helseplager som hepatitt, feilernæring, skrumplever, nerveskader, kreftsykdom. 
• Sosiale problemer som egen bolig, arbeidsledighet, nettverk med få eller ingen rusfrie kontakter
• Få oppæring i ferdigheter der rus kom svært tidlig inn i livet og hindret skolegang og annen opplæring.
• Selve avhengigheten og lengselen etter å løse problemer med rusmidler 

Mange personer med avhengighetsproblemer venter lenge før de kommer i behandling. Brukeren har erfaring med at rus kan fungere som hjelpemiddel for å dempe både skyld, angst, depresjon, hallusinasjoner og ensomhet. Rusmiddelavhengighet svekker egenkontrollen, og gjør at rusmidler dominerer livet - gjerne gjennom å utnytte de svakeste delene av ens liv og psyke. Hva dette er, varierer. 

Noen kommer inn i en omgangskrets der rusmidler blir brukt stadig oftere, og etter hvert hver dag, flere ganger om dagen. Andre kan kjenne mye angst i hverdagen, og finner rusmidler som demper angsten. Men som regel dempes angsten bare en stund, før virkningen av rusmiddelet avtar, og angsten blir verre. Mange vil da øke dosen inntil selv høye doser ikke virker lenger, og de sitter igjen med både angsten og en avhengighet til store mengder rusmiddel. Mange med avhengighetsproblemer trenger derfor at rusbehandlingen gjentas for å oppnå stabilitet. 

"

Veien ut av avhengighetsproblemet er mennesker og behandlingstilbud som kommer brukeren i møte

"

Skam og relasjonsbrudd

Med et stort daglig forbruk av rusmidler blir det vanskelig å opprettholde vanlige relasjoner og aktiviteter. Skammen over å miste kontroll til rusmidlene, og redusert interesse for vanlige aktiviteter gjør det naturlig å isolere seg eller søke til andre med samme avhengighet. En del normale aktiviteter som bilkjøring og maskinarbeid kan være farlig og uforsvarlig å holde på med. De som kommer tidlig inn i rusmiddelmisbruk, kan miste fotfeste i utdanning og arbeidsliv, og kan få en stor utfordring med å tilegne seg dette igjen etter flere år med fravær. 

Veien ut av avhengighetsproblemet er mennesker og behandlingstilbud som kommer brukeren i møte, og aksepterer dem og deres problemer uten forbehold. Tilbudene må bygge på aksept og respekt, og evne å se brukerens gode egenskaper. De må kartlegge, og ta høyde for, alle de utfordringene som personen må stå i over tid for å gjenvinne livsglede og mestringsfølelse uten rusmiddelavhengighet. 

Behandling

Det første tilbudet mange møter er oppsøkende tilbud fra psykolog eller andre helsearbeidere i kommunen. Ved behov kan man bli henvist videre til ruspoliklinikkene i spesialisthelsetjenesten. I døgnbehandling er ofte avrusing første steg. Under avrusing avsluttes ofte den fysiske avhengigheten til et eller flere rusmidler ved hjelp av skjerming og ivaretagelse. Det gis hjelp til å dempe fysisk og psykisk ubehag og til å hindre at potensielt farlige abstinenstilstander får utvikle seg, som delirium tremens etter brå alkoholslutt. Avrusing gir også en mulighet til å oppdage alvorlige helseproblemer som HIV-smitte, nyresvikt, og diabetes. 

For dem med videre ønske og behov for behandling, er døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten ofte neste steg. Her får man sammen med andre med avhengighetsproblemer utveksle erfaringer om mestring av rusproblemer, og delta i fellesskap og aktiviteter som fremmer rusmestring og gjerne rusfrihet. Døgnbehandling gir også mulighet til å utrede psykiske lidelser som psykose eller ADHD. Målet er at utviklingen som skjer i døgnbehandling skal kunne videreføres i et normalisert liv når oppholdet i institusjonen avsluttes.  

For mange er ikke medikamentfrie tilbud tilstrekkelig. Mange får derfor hjelp i lengre eller kortere perioder av medikamenter som metadon, antabus, eller ADHD-medisin. 

Tvang

Tvang kan iverksettes av kommunen ved livstruende bruk for å få brukere i behandling. Risikoen er at tvangen undergraver motivasjon og mestringsfølelse. Det er derfor strenge krav til å iverksette tvang innen rus, og mange pårørende lever i fortvilelse. 

"

Risikoen er at tvangen undergraver motivasjon og mestringsfølelse

"

Fastlegen kan bistå med å vurdere skadeligheten av rusbruken. Lege og psykolog kan også henvise til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten dersom det er nødvendig. 

Mange kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om å nå ut til brukere som både har rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser. Disse menneskene kommer seg sjelden i behandling av seg selv. Ingen blir bedre av å isolere seg i egen lidelse. Ensomhet og isolasjon gjør ofte at fortvilelsen og rusmiddelbruken øker både hos personen selv, og frustrasjonen øker hos pårørende og i lokalmiljøet. 

Det er derfor både fornuftig og lønnsomt å forsøke å nå ut til personer med alvorlige rus- og psykiske lidelser. Dette gjøres ofte med en fremgangsmåte som kalles ACT- eller FACT-team. Alle kommuner har også en rus- og psykisk helsetjeneste som gir råd og støtte for dem som ønsker å gjøre noe med sine rusproblemer, uavhengig av alvorlighetsgrad. 

Søk hjelp i tide

Mange venter for lenge med å få hjelp for sine problemer med avhengighet. Rus som hovedaktivitet kan bli en livsstil der tiden flyr. Muligheten til å snu og få plass i livsløpet til andre typer aktiviteter, kan svinne helt bort dersom man ikke tar aktive grep for å stoppe. 

Personer med alkoholavhengighet kommer gjerne i behandling etter 30 år med storforbruk av alkohol, i rundt 50 års alder. Alkoholavhengighet over så lang tid kan skade lever, nervesystemet og hjernen. En del klarer å stoppe alene, men mange kunne klart det tidligere eller på en tryggere måte om de søkte hjelp. 

Med stoffavhengighet kommer mange ikke i behandling før det er gått vel ti år med aktiv bruk. 

Om du er bekymret for bruk av rusmidler eller du er pårørende til noen, kan du ta kontakt med Rustelefonen.no via chat på deres nettside eller telefon på dagtid. 

Mange synes det er lettere å kontakte andre som har hatt lignende problemer som en selv, og får hjelp av selvhjelpstilbud som anonyme alkoholikere, anonyme narkomane, eller retretten.no Det går også an å kontakte brukerorganisasjoner direkte for råd. 

Pårørendes situasjon

Ofte er det vanskelig å være pårørende til en som misbruker rusmidler. Pårørende kan bli overveldet av omfanget av rusproblemene. Og pårørende opplever ofte mange skuffelser når de forsøker å hjelpe. Noen opplever store svik fra den avhengige. Noen pårørende kan også komme inn i uheldige samspillsmønstre som hverken tjener misbrukeren eller dem. Alt i alt ser vi at mange pårørende sliter seg ut og dette fører til at mange pårørende sliter seg ut og selv kan få psykiske helseproblemer av å forsøke å hjelpe. 

"

Pårørende trenger derfor ofte råd og veiledning

"

Pårørende trenger derfor ofte råd og veiledning, og noen ganger kan de selv trenge behandling som følge av de belastningene de har opplevd. Hvis den avhengige er i behandling, skal helsetjenesten tilby pårørende råd. Fastlege skal alltid bistå pårørende og eventuelt henvise videre. Pårørende kan henvende seg til Pårørendesenteret.no og frivillige organisasjoner som landsforbundet mot stoffmisbruk.  

Huskeliste

Overordnet er det viktig å huske ved rusbehandling:

• Behandling av rusmiddelavhengighet lykkes som regel bare med stor innsats på flere livsområder
• En bør ikke stå i rusmiddelproblemer alene. Søk hjelp fra noen du tenker kan gi ærlige og støttende tilbakemeldinger og råd
• Reduksjon av rusmiddelbruk går ofte langsomt, mens tilbakefall til daglig bruk kan skje raskt
• Rusmiddelproblemer er like forskjellige som personene som har dem, og livene de lever her og nå. Det fins derfor mange tilbud og forståelsesmåter til hjelp for mennesker med rusmiddelavhengighet. Det er ikke en enkelt behandlingsform som alle skal igjennom, eller som kan gjøre at alle med rusmiddelavhengighet blir rusfri
• Tendensen eller tilbøyeligheten til å bruke rusmidler kan dukke opp igjen etter en periode med rusfrihet, til og med etter mange år. Det er viktig for personen det gjelder og deres pårørende å ha en bevissthet på at slike tilbakefall kan skje. De bør bli enige om hva som er tegnene på når et tilbakefall er i anmarsj eller i gang, og lage en plan eller avtale om hva de skal foreta seg og hvordan de kan forholde seg til rusmiddelproblemet og personen som har dem
• Personer med rusmiddellidelser bærer på mye skam og skyld, og er vant til å håndtere dette med mer rusmiddelbruk. Å ekskludere, straffe og minne dem på at de bør skamme seg er derfor ikke god nok hjelp til å bli rusfri.
• Vellykket rusbehandling trenger at personen med rusmiddelavhengighet selv klarer og orker å gå inn for den store endringen som kreves. Støtte til denne endringen kan andre gi gjennom kjærlighet og inkludering innenfor rammer og grenser som de selv kan leve med, og som ikke legger opp til skadelig ‘takknemlighetsgjeld.’
• Det er mer verdifullt og mer virksomt å foreta seg noe for å redusere rusproblemene sine, enn å gjøre ingenting. Dette er også lønnsomt på samfunnsnivå å redusere arbeidsledighet, rusrelaterte sykdommer og ulykker, og volds- og vinningskriminaliteten som følger med mye illegal rusbruk. 

Rusproblemer er en utfordring for mange, ikke bare brukerne selv, men det finnes god hjelp å få. Lykke til.