Vi får tak i ham gjennom en hes telefonlinje en ettermiddag mens han kjører ombord på en ferge som skal krysse en vestlandsfjord.

Den europeiske kongressen for arbeids- og organisasjonspsykologi er bare noen dager unna. Lederen for komiteen som har hatt ansvar for programmet, er trygg på at alt er på stell.

– Det er en ære å ha hånd om dette arrangementet. Ikke minst på vegne av det norske organisasjonspsykologimiljøet som i tre år har vært sterkt delaktig i arbeidet for at EAWOP-kongressen skal kunne oppsummeres som «The best EAWOP-congress ever», sier Ståle Einarsen som er psykologforeningen.nos naturlige hedersgjest i mai.

Praksisnær kongress

Samsnakkingen mellom de norske universitetsmiljøene som har vært involvert, har gått smertefritt. De internasjonale bidragsyterne har vært velvilligheten selv. Ingen som er blitt spurt, har vendt tommelen ned med mindre de har hatt svært gode grunner for det. Og om det ikke står guruer á la Philip Zimbardo eller Noam Chomsky på programmet, er Einarsen storfornøyd med bredden og muligheten for å gi norske praktikere tilgang til forskning i frontlinjen.

– Å lage en praksisnær kongress har vært en klar målsetting i alle de tre årene vi har holdt på, og det synes jeg vi har klart, sier han.

Skårer høyt

Bak beslutningen om å overlate det praktiske og faglige hovedansvaret for EAWOP2015 til Norsk psykologforening, ligger en anerkjennelse av hele det norske fagmiljøet. Det er programsjefen viss på, men han sier det litt nølende. For når han snakker om «det norske fagmiljøet» omfatter det ikke minst ham selv, og selvskryt er ikke Einarsens favorittøvelse.

Likefullt: Forskningsgruppen for arbeidsmiljø, ledelse og konflikt (FALK) som er bygget opp ved Universitetet i Bergen, og som Einarsen leder, skårer høyt ikke bare i Norsk forskningsråds evalueringer av nasjonale forskningsmiljøer. FALK har solid status også internasjonalt og er hyppig sitert både i anerkjente tidsskrifter, og har mange treff på Google.

Verktøyet The Negative Acts Questionnaire , som er utviklet blant annet for å kartlegge mobbing på arbeidsplassen, er det mest brukte av sitt slag i verden.

Historiens røtter

Bakgrunnen for den norske posisjonen innen organisasjonspsykologi er mangefasettert. En av rotgreinene strekker seg fra den generelle samfunnsutviklingen og overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, og nye forventninger til kunnskap om hvordan vi kommuniserer, omgås og ikke minst ledes.

– De fysiske kjemiske og ergonomiske problemene i arbeidslivet var langt på vei løst. Dermed var det duket for å kaste seg over de psykososiale utfordringene. De fleste av problemstillingen knyttet til økt produktivitet, er dypest sett organisasjonspsykologiske problemstillinger, mener Einarsen

Han viser også til det tradisjonelt tillitsfulle samarbeidet om viktige arbeidslivsspørsmål mellom partene i arbeidslivet. Det har både vært en inngangsport til bevilgninger, til å utføre god, representativ forskning og til å gjøre veien kort mellom forskningsresultater og praktisk anvendelse.

Einarsen fremhever ivrig også noen av de store pionérene i faget:

Sosialpsykologen Einar Thorsrud ved Universitetet i Oslo, sentral i utviklingen av sosiotekniske systemstudier og arbeidet med industrielt demokrati.

Svein M. Kile, professor i Bergen fra 1977, og kjent blant annet for sitt engasjement for den anvendte og problemløsende psykologien.

For Ståle Einarsens egen del har også Dan Olweus, mannen bak et av verdens mest anerkjente program for bekjempelse av mobbing i skolen, vært en viktig lederskikkelse.

At miljøet i Bergen har utvikle seg såpass potent, mener han han i stor grad skyldes at faget lenge har stått sterkt med flere gode grupper både ved Universitet i Bergen, ved Norges handelshøyskole og ved BI, og ikke minst ved AFF.

Gå til andre hedersgjester

Mobbing halvert

Einarsen mener organisasjonspsykologien har satt tydelige spor etter seg på mange områder. Mobbing og trakassering var på mange måter et tabuområde inntil Olweus la fram sine resultater på 1980-tallet. Det fantes knapt noe norsk uttrykk for «varsling» for 15 år siden. I dag har varslerne fått bedre beskyttelse i Arbeidsmiljøloven.

Noe av det han er aller mest stolt av for egen del, er bidraget til å utvikle redskaper for avdekke trakassering på arbeidsplassen og for å ha bidratt til å sette tematikken på dagsordenen, også internasjonalt.

– De siste tallene fra FALK viser at mobbing på norske arbeidsplasser er halvert. Vi vet ikke helt hvorfor, men noe har åpenbart skjedd, sier han.

Han understreker at arbeidet mot trakassering og mobbing er et tohodet troll.

– Det er selvsagt et stort problem for dem som opplever det, men beskyldninger om mobbing kan også være et våpen i konfliktsituasjoner. Desto viktigere har det vært å utvikle verktøy som ivaretar begge parter i konflikten. Det tror jeg langt på vei at vi har klart.

–  Det er noe av det jeg liker aller beste ved organisajonspsykologien, sier han. At resultatene er så anvendbare. Det inntrykket tror jeg vi får bekreftet i løpet av de tre dagene i Oslo i slutten av mai, sier han.