Norske psykologer har lovbeskyttet tittel, selvstendig behandlingsansvar, reserverte oppgaver etter lov og forskrift, og regulert utdanning etter forskrift. Både utdannelse, posisjon og rolle avviker vesentlig fra de fleste andre land i EU.

Dette ble slått fast av Oslo tingrett i 2019. Borgarting lagmannsrett innhentet rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen i 2020 og kom til samme konklusjon under sin behandling i vår. Nå har også høyesterett understøttet dette ved å avvise ELTE-studentenes anke. Psykologforeningens president, Håkon Skard, er fornøyd med kjennelsen.

– Pasientsikkerhet er viktigst, og ansvar for pasienter kan ikke overlates til helsepersonell som ikke har oppfylt faglige krav. Det har Høyesterett nå avgjort, sier Skard.

Interessekonflikt

Skard mener det først og fremst har vært vanskelig for studentene som ble rammet, og er åpen på at Psykologforeningen havnet i en interessekonflikt.

– På en side hadde vi medlemmer ved ELTE-universitetet vi ønsket å ivareta. Det gjorde vi blant annet gjennom å tilby ekstern advokatbistand. Samtidig er det vesentlig for pasientsikkerheten at de som søker autorisasjon har kompetanse til å møte kravene i den norske psykologrollen, sier han.

– Derfor er vi glade både for at ELTE-studentene ble tilbudt et kompenserende program som ga mulighet til å søke autorisasjon, og for at den faglige standarden har blitt opprettholdt av norske myndigheter og forsvart og dokumentert gjennom grundige rettsprosesser. 

Etterlyser forutsigbarhet

Psykologforeningen ønsker at utenlandsstudentene skal få større forutsigbarhet . Det krever at forskjellene mellom psykologprofesjonen i Norge og andre land tydeliggjøres.

– Og disse forskjellene må gjøres kjent for studentene, slik at de kan orientere seg om hvilke eventuelle kompenserende tiltak som må gjennomføres for å oppnå autorisasjon, før de går i gang med en kostbar utdannelse, sier Skard.

Psykologforeningen mener at de oppklarende rettsprosessene må sette fart på myndighetenes arbeid med en slik tydeliggjøring.