Per Halvorsen
Heidi Tessand
09. februar 2017 (endret 15. februar 2017)
Robert Whitaker
Det var til tider både ampert og følelsesladet da frontene i debatten om kunnskapsgrunnlaget for bruk av psykofarmaka, møttes til dyst i Litteraturhuset 8. februar.
Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka?
Stiftelsen Humania hadde trommet sammen noen av de meste markante aktørene i den norske diskusjonen om etableringen av medikamentfrie tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser, inkludert psykoser. Tilbudet er en tydelig politiske bestilling fra helseministeren etter påtrykk fra flere brukerorganisasjoner som har organisert seg i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp .
De første medikamentfrie tilbudene begynte å avtegne seg i helseforetakene fra 1. juni 2016.
"Det finnes lite forskning som har undersøkt effekten av slike behandlingstiltak uten bruk av medikamenter
"
En av de mest framskutte kritikerne, Jan Ivar Røssberg, overlege og professor ved Universitetet i Oslo, har ved flere anledninger advart mot ordningen. Han mener den mangler evidens.
Røssberg framholdt at det først og fremst er i kombinasjon med medikamenter det kan dokumenteres at behandlingstiltak som miljøterapi, samtaleterapi og familiearbeid, har effekt.
– Det finnes lite forskning som har undersøkt effekten av slike behandlingstiltak uten bruk av medikamenter, sa han.
Røssberg mener pasienten må få velge behandlingen de vil. Men velges behandling uten dokumenterbar effekt, må behandlingen skje utenfor det offentlige helsevesenet. Psykiateren gikk i strupen på den amerikanske helsejournalisten Robert Whitaker, som han kalte for «The Donald Trump of Anti-psychiatry», som et apropos til hva han mente om Whitakers troverdighet.
Whitaker, som også deltok på Litteraturhuset, er prisbelønnet for sin bok The Anatomy of an Epidemic fra 2013. I boka refererer han forskere som har undersøkt langtidsvirkningene av psykiatriske legemidler. Denne gruppen vil i mange tilfeller oppleve hyppigere reinnleggelser og dårligere funksjonsnivå sammenliknet med pasienter uten langtidsmedisinering, hevder Whitaker.
Den amerikanske journalisten viste blant annet til en litteraturstudie i regi av Cochrane Collaboration fra 2011: Av studien fremgår det at (initial) bruk av antipsykotika ikke ga overbevisende holdepunkter for bedre behandlingsutfall enn placebo og psykososial støtte.
Whitaker gratulerte Norge med å være det første landet i verden som presenterer et alternativ til det rådende behandlingsparadigmet for behandling av psykoselidelser.
"..følgeforskning må være en selvsagt del av de medisinfrie tilbudene
"
Magnus Hald, klinikksjef ved Psykisk helse- og rusklinikken ved sykehuset i Nord-Norge, var tydelig på at det må være mulig å kunne velge ikke å få medisiner, uavhengig om legene synes det er en god ide.
Han la også vekt på at medisinfrie tilbud må være en del av psykisk helsevern, ikke et utskudd på siden av alt annet. Han la også til grunn at følgeforskning må være en selvsagt del av de medisinfrie tilbudene og appellerte til myndighetene om å bevilge penger til å forske på resultatene.
Hald etterlyste etiske og verdibaserte spørsmål i debatten om medisinfire tilbud. Han mente at evidensbasert praksis i altfor stor grad vektla forskning, og glemte de to andre beina, klinikernes erfaring og sist, men ikke minst: pasientenes ønsker og behov.
"...min opplevelse bør vel være den viktigste oppi det hele
"
Brukerperpektivet kom ikke minst til orde da Håkan Rian Ueland, som representrete Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp og leder We Shall Overcome (WSO), innledet med å lese høyt fra bloggen:
Bloggeren Eline, som har en psykoselidelse, er tydelig på sin egen opplevelse av å bli medisinert mot sin vilje:
«Til den dag i dag vil jeg heller gå rundt psykotisk enn å ta antipsykotisk medisin. Dette har jeg hørt flere si, og da må det jo være en grunn.
Jeg har kommet ut av tellingen for hvor mange ganger jeg har fått medisiner mot min vilje. Det er opplevelser jeg ikke unner noen. Det har ført til at jeg har mistet verdifull tid av min ungdom, slik jeg oppfatter det. Tid jeg aldri vil få tilbake igjen. Det er min opplevelse av det hele, og min opplevelse bør vel være den viktigste oppi det hele.»
Bak Fellesaksjonen står Mental Helse , Hvite Ørn , Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse , Aurora og We Shall Overcome – WSO .
Psykologforeningen oppfordrer til mer fokus på ikke-medikamentelle tiltak for pasienter som bruker vanedannende legemidler.
På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Emneord: legemidler
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.