Arendalsuka

 – God samhandling bygges nedenfra

Helseminister Ingvild Kjerkol møtte et fagsterkt helsepanel i debatt under Arendalsuka. (Foto: Mental Helse)

Samhandling var et sentralt tema da kvalitet i psykisk helse ble debattert  under Arendalsuka. 

Se hele debatten her!

 – Vi sliter med å få til god samhandling, selv om vi snakker om det hele tiden. Vi må spørre om hva som er pasientenes behov og utvikle tjenestene ut fra det. Vi må bygge tjenestene nedenfra og ikke ovenfra, sa Håkon Skard til en lydhør forsamling på omkring 100 personer i auditoriet på Arendal bibliotek. 

Det var Mental Helse som inviterte til debatten “Kvalitet i psykisk helse” under Arendalsuka. Utgangspunktet for debatten var blant annet Riksrevisjonens kritikk av de psykiske helsetjenestene, der det kommer fram at forskjellene mellom hvilken psykisk helsehjelp man får, varierer stort mellom de ulike helseforetakene og kommunene. Samtidig øker antall personer som trenger psykiske helsetjenester. Er kvaliteten da god nok? Til å svare på dette spørsmålet hadde Mental Helse fått med seg blant andre helseminister Ingvild Kjerkol, landsleder i Mental Helse, Jill Arild, og president i Psykologforeningen, Håkon Skard. 

 – Alle som sitter i denne debatten er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Vi har levert høringsinnspill til opptrappingsplanen for psykisk helse som helseministeren er godt kjent med. Jeg blir opptatt av hva vi mener med kvalitet i tjenestene. Hva handler denne kvaliteten om? Våre medlemmer i spesialisthelsetjenesten forteller at de treffer pasientene for sjelden til at behandlingen har god effekt. Psykologene opplever å måtte avslutte pasientene for tidlig. Derfor må vi se på hvordan hele tjenesten er rigget. Men vi må også måle kvalitet på en bedre måte enn i dag. Vi måler svært mye som ikke sier noe om kvaliteten i tjenesten. Vi må måle mer hensiktsmessig og finne ut mer om hvordan pasientene opplever behandlingen, sa Skard. 

Helseministeren erkjente under debatten at det er store uløste oppgaver innen psykisk helsetjenester: 

 – En av regjeringens viktigste satsingsområder er opptrappingsplanen for psykisk helse der vi både må gjøre noe med behandlingen av de psykisk syke, men også se på forebygging av psykiske lidelser. Denne planen kommer i løpet av første halvår 2023. Utviklingen i psykisk helsevern, med færre døgnplasser, stopper på vår vakt. Vi skal også sette ned et ekspertutvalg som ser på organiseringen av psykisk helsevern. Utvalget skal se på hvordan man kan øke kapasiteten og få til bedre kvalitet i psykisk helsevern. Vi trenger å vite mer om hvordan det går med pasientene og foreskrive den behandlingen de har nytte av. Det dyreste vi gjør er å gi behandling som ikke virker, sa Kjerkol. 

Helseministeren var også opptatt av hvordan pakkeforløpene, som nå har endret navn til pasientforløp, skal organiseres. 

 – Den forrige regjeringen kopierte pakkeforløpene fra somatikken til psykisk helsevern. I somatikken finner man en presis diagnose og gir behandling med dokumentert effekt ut fra denne diagnosen. Diagnostisering i psykisk helsevern er litt annerledes enn i somatikken, derfor kan vi ikke ta en blåkopi fra somatikken til psykisk helsevern. Vi har satt pakkeløpene på vent fram til vi finner en bedre måte å organisere dem på og vi endrer navn til nasjonale pasientforløp, sa Kjerkol. 

 - Hvis vi skal gi et bedre tilbud til pasientene trenger vi innsats på flere områder over tid. Et bedre tilbud i kommunene, mindre rapportering og mer tid til pasientene i psykisk helsevern og tsb. Da må silotenkning i tjenestene og forvaltningen opphøre, presiserte Skard under debatten.

Jill Arild, landsleder i Mental Helse, fokuserte under debatten på hvordan man kan få til god samhandling mellom kommunalt nivå og spesialisthelsetjenesten: 

 – Små kommuner sliter med å få tjenestene til å gå i hop og det er viktig å få på plass kommunepsykologer i alle kommuner. Det sitter mye god kunnskap i kommunene, og mange er flinke til å finne måter å løse oppgaver på som spesialisthelstjensten kan lære av, sa hun. 

Ingvild Kjerkol ville ikke love mer penger til kommunene på høstens budsjett for å sikre rekruttering av kommunepsykologer, men hun sa likevel følgende: 

 – Det blir en tøff budsjetthøst, det tror jeg alle forstår. I tøffe tider må man prioritere det viktigste. Vi skal organisere tjenestene slik at ressursene finner hverandre. Mye vil være gjort med riktig hjelp til riktig tid med riktig kompetanse. Når det gjelder kommunepsykologer kan jeg si følgende: vi må tenke oss godt om for å sikre god kompetanse i de tilbudene kommunene er nødt til å ha, sa helseministeren. 

Se hele debatten her!

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.