Fra forklaringsplikt til forklaringsrett
17. juni 2009 (endret 16. oktober 2015)
Odelstinget vedtok 15. juni å moderere lovforslaget som ville ha gjort det til en plikt å forklare seg for Olsen-utvalget . Utvalget gransker drap begått av personer med kjent psykisk lidelse.
Odelstinget har nå behandlet Odelstingsproposisjon 90 som en rekke faginstanser, deriblant Norsk Psykologforening, har hatt vesentlige innvendinger imot. I den opprinnelige lovteksten ble det blant annet foreslått å pålegge psykologer forklaringsplikt for utvalget. Dette mente imidlertid Helse- og omsorgskomiteen var å gå for langt fordi ” … det må kreves særlig tungtveiende grunner for å pålegge privatpersoner forklaringsplikt for offentlige myndigheter om forhold som omfatter svært sensitive og private forhold.”
Komiteen vedtok derfor å gå fra forklaringsplikt til forklaringsrett. Ny ordlyd i § 2 er derfor: ”Uten hinder av taushetsplikt kan (red.s utheving) utvalget gis de opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.”
Du vil kanskje også lese
Psykologforeningen er på banen med en revidert utgave av veilederen som gjør det enklere for psykologer å vurdere om pasienter fyller helsekravene til bilkjøring.
Når psykologer yter helsehjelp skal de føre journal. Pasientjournalen kan i dag føres elektronisk og den elektroniske pasientjournalen har langt på vei erstattet papirjournalen.(1)
Jussen er ingen hindring for samarbeid mellom psykologer og andre ansatte i barnevernet selv om de er bundet av ulikt regelverk.
En side ved psykologens taushetsplikt er aktivitetsplikten, som innebærer det å aktivt forhindre at andre får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Spørsmålet er hvor omfattende aktivitetsplikten er.
En pasientjournal er en samling eller sammenstilling av opplysninger om en pasient i forbindelse med at det ytes helsehjelp (1). Slike journaler skal opprettes i alle typer virksomheter der det ytes helsehjelp.
Hva skal jeg gjøre når pasienten har tilbakekalt samtykket til opphevelse av taushetsplikt?
Emneord: taushetsplikt