Kari Frank

Det understreker Norsk psykologforening i sin høringsuttalelse til Finanstilsynets forslag til forskrift om forsvarlig utlånspraksis.

Psykologforeningen mener retningslinjer for forbrukslån og tiltak for å etterleve låneforpliktelser, vil styrke forbrukerbeskyttelsen.

– Det vil være ett av flere tiltak – særlig overfor høyrisikogrupper – for å utjevne sosiale forskjeller, sier psykologspesialist og spesialrådgiver, Kari Frank.

"

Vi kan havne i en kronisk stressituasjon, få tunnelsyn og treffe færre veloverveide beslutninger.

"

– Lever vi under økonomisk press, kan vi komme i en situasjon der vi søker kortsiktig økonomisk lettelse. Vi kan havne i en kronisk stressituasjon, få tunnelsyn og gjøre færre veloverveide beslutninger. Vi blir først og fremst opptatt av månedlige utgifter og innhenter i liten grad informasjon om lånenes renter og løpetid. Dermed kan de oppstå en negativ spiral der kortsiktige løsninger gjør at økonomien går fra vondt til verre, påpeker Frank.

Familiestresset kan slå direkte inn i oppdragerstrategiene:

 – Vi kan bli mindre tålmodige, få mindre overskudd til å holde struktur, mindre «ork» til å finne på noe hyggelig, forklarer Frank.

Les også

• Tre tiltak mot fattigdom i barnefamilier

Hun minner om at barn som lever i relativ fattigdom er særlig utsatt: Skoleprestasjoner og samspill i og utenfor familien blir satt under press når ressursene er knappe.

– Sannsynligheten for å havne i en marginalisert posisjon er klart høyere hvis familien et barn vokser opp i, sliter med økonomi og/eller annen ressursknapphet. Derfor er det viktig med retningslinjer som gjør at forbrukslån ikke blir potensielle fattigdomsfeller.

Bakgrunnen for utkastet til utlånsforskrifter som har vært ute til høring, er at flere banker ikke etterlever dagens retningslinjer fra Finanstilsynet på en god nok måte. «Vi ønsker derfor å gjøre retningslinjene om til krav som alle banker må forholde seg til, ved at reglene tas inn i forskrift», heter det på  regjeringen.no .