Utfordringen er blant annet å kombinere forutsigbarhet og etterprøvbarhet med nødvendig fleksibilitet for å kunne ta hensyn til mangfoldet av den enkelte pasientens livsutfordringer.

Utfordrende rammebetingelser

«I forsøket på å hjelpe personer med psykiske helseplager finner vi rammebetingelser som både er utfordrende og gir muligheter», skriver Hofgaard:

• Vi vet at mange behandlingsmetoder virker. Derfor bør vi ikke rigge pakkene slik at kun én metode kan velges til én diagnose.
• Hos mennesker med psykisk lidelser er det høy forekomst av samtidige lidelser (komorbiditet). Amerikanske forskere fant at så mange som 73-98 prosent hadde en betydelig sykdomsbyrde med flere tilstander samtidig (2012). Vi må derfor være varsomme med å dimensjonere pakkene etter én tilstand.
• Pasienter forandrer seg med ulik hastighet. Derfor er det grenser for hvor mye vi kan standardisere antall timer vi bruker på hver pasient.

"

Danskepakkene er ikke i nærheten av den fleksibiliteten man må kunne forvente innenfor rammene av «pasientens helsetjeneste»

"

Dårlige erfaringer i Danmark

Norske helsemyndigheter har henvist til danske erfaringer på området. I første halvdel av februar var Psykologforeningen på studiebesøk til våre naboer i sør sammen med Norsk psykiatrisk forening og Helsedirektoratet.

Oppsummeringen etter samtaler med danske kolleger er entydig: «Danskepakkene» har ikke løst en av de store utfordringene innen psykisk helsevern som regjeringen selv sier er en av hovedmotivasjonene for å lage pakker i Norge, utfordringer knyttet til uønsket variasjon i behandling av psykiske lidelser.

Danskepakkene er heller ikke i nærheten av den fleksibiliteten som man må kunne forvente innenfor rammene av «pasientens helsetjeneste». Danskene har levert pakker siden 2010, men noen systematisk evaluering foreligger ikke.

Norsk psykologforening og Legeforeningen har gått sammen om et notat til Helsedirektoratet, som i disse dager utformer innretningen på såkalte «pakkeforløp» i psykisk helsevern.

Les hele blogginnlegget her