23. januar 2015 (endret 06. juni 2016)
Helse- og omsorgsdepartementet vil forsøke å la utvalgte kommuner overta arbeidsgiveransvaret for distriktspsykiatriske sentra (DPS). Statssekretær Anne Grethe Erlandsen sier forsøket er ment som et samhandlingsgrep for å lette pasientovergangene mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjen.
– Dette er ikke et opplegg for å erstatte den opptrappingen av psykiske helsetjenester i kommunene som vi allerede er i gang med, og der kommunepsykologsatsingen er en viktig brikke. Det vil fortsatt være spesialisthelsetjenesten som skal ha «sørge for-ansvaret» for spesialiserte tjenester, sier hun.
Gå til Tor Levin Hofgaards blogg i Dagens Medisin: Reformer er ikke svar på alt.
Erlandsen understreker at virksomheter ved DPS som eventuelt overføres til kommunene, skal hjemles i det samme lovverket som gjelder i dag, det vil si lov om spesialisthelsetjenester og lov om psykisk helsevern. Hun er også tydelig på at poenget med prøveordningen ikke er å endre pasientrettigheter. De som har rett på hjelp i spesialisthelsetjenesten etter Prioriteringsveilederen, skal fortsatt ha det.
– Poenget er at DPS driftet av kommunen kan ses i sammenheng med de kommunale tjenestene og om dette gir bedre resultater, sier hun til psykologforeningen.no.
Hun sier forutsetningen for forsøksordningen er at det fins kommuner av en viss størrelse som har et brennende ønske om å lette overgangene mellom sykehussektoren og kommunen for personer med psykisk helseproblemer.
Erlandsen mener ordningen vil legge til rette for et større og mer spennende fagmiljø for kommunepsykologene i og med at forsøkskommunene får arbeidsgiveransvar for ansatte på begge tjenestenivåer.
Mål på suksess vil blant annet være ventetidseffekter og brukernes opplevelse av hvorvidt samhandlingen blir bedre. Senest 8. januar publiserte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en rapport som viser at en stor andel av pasientene opplever at ulike helsetjenester samarbeider dårlig for å hjelpe dem med psykiske plager.
– Dette er et grep for å finne ut om vi kan heve tjenestekvaliteten, hvis ikke har det liten hensikt. Vi vet at mange pasienter strever i overgangene, og erfaringene med ACT-team viser at samarbeid kan gi svært positive resultater. Vi ønsker ikke å bygge ned DPS´ene, sier statssekretæren.
– DPS´ene er i dag en del av en sentralisert sykehustjeneste med tunge fagmiljøer. Hvordan vil dere sørge for at kommunene har kompetanse nok til å lede dette fagtunge feltet?
– Denne forsøksordningen skal basere seg på kommuner med kapasitet og kompetanse til å påta seg oppgaven, og som selv ønsker å delta i prøveordningen. Det betyr at det vil være de større kommunene som har muligheten for å delta. På det nåværende tidspunkt har vi ikke foretatt konkrete definisjoner av kompetansekrav, men jeg er trygg på at flere kommuner har en tilstrekkelig kompetanse til å håndtere en oppgave som dette.
Identifisering av talenter og «onboarding». Slik lyder stikkordene for Testdagen 2019 som i år går av stabelen 23. september. Velkommen!
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
I flere år har hun jobbet systematisk med arbeidsmiljøet ved Oslo universitetssykehus (OUS). I høst ble hun belønnet med Den norske arbeidsmiljøprisen 2018.
– Vi trenger ledere som utvikler tjenestene ved å ta utgangspunkt i tilbakemeldinger fra pasientene og de som arbeider med dem.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
Emneord: brukere
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.