Familiene er midtpunkt når Familiehjelpa gir tilbud til barn som strever og trenger støtte. 

- Vi vil unngå å skyve familiene mellom de ulike faggruppene. Får vi en henvendelse, er det familiens behov som avgjør hvem som til syvende og sist yter hjelp.

Stort potensial

Det opplyser psykologspesialist og faglig leder Birgit Valla .  Hun sitter med en rykende fersk intern evaluering av resultatene for 2012. Den tyder på et stort potensial for å kunne tilby effektiv hjelp:

• Familiehjelpa avsluttet kontakten med 69 familier.
• I 24 tilfeller ble kontakten ikke evaluert fordi den bare bestod av en enkelt telefonsamtale eller konsultasjon.
• Av de resterende 45 opplevde 80 prosent (36) bedring, 11 prosent (5) ingen endring og 9 prosent (4) forverring.

Tverrfaglig og tverretatlig

Valla sier ´fleksibilitet´ er et nøkkelord. Det finnes få skott mellom yrkesgruppene. De er syv i tallet og utgjør med ulik stillingsandel de til sammen 6, 4 stillingene som er summen av hjelpetiltaket: En ergoterapeut, en barnepleier, en psykisk helsearbeider, en helsesøster, en familieterapeut, miljøterapeuter og psykologer.
- Det som betyr noe, er å finne den riktige personen til hver familie, sier hun.

Hun er bekymret for at avmaktsfølelse blir større hvis en familie har kontakt med mange instanser. For å gi familier best mulig hjelp, bør man derfor i så stor grad som mulig tilby hjelp innenfor en tjeneste, mener hun.

Systematisk tilbakemelding

For å være sikre på at det Familiehjelpa gjør, er til nytte, sørger hjelpetilbudet for systematisk tilbakemelding gjennom verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) .

KOR er en av de mest systematiske og best dokumenterte metodene for brukermedvirkning og gir brukerne mulighet til å evaluere egne behandlingstilbud.

Psykologisk immunforsvar

Henvendelsene til Familiehjelpa kommer først og fremst fra Helsestasjonen og fra familiene selv.  Det starter med en samtale der familien forteller hvordan de opplever sitt eget hjelpebehov. Noen ganger holder det med den ene samtalen. Andre ganger kan man kan bli enige om en håndsrekning i en periode.

Valla er klokkeklar på at det sjelden er hensiktsmessig å jobbe én til én med de som henvender seg. Det gjelder også for psykologene

- Bare unntaksvis er det et poeng å ta en unge eller familien ut av sammenhengen de lever i for å gi individuell behandling hvis det ikke er snakk om traumer eller lignende.  Hvis vi tror at vi skal fikse alt mulig, blir det milelange ventelister, sier hun.

Derfor rokker Familiehjelpa kraftig ved den mentale forestillingen om hvordan blant annet en psykolog jobber.

- Vi får mer ut av ressursene om vi også hjelper dem som omgås barna til daglig; foreldrene, lærerne og barnehagepersonalet. Det er først og fremst de som kan legge forholdene til rette for at barna blir trygge og får et sterkere psykologisk immunforsvar, sier Valla.

Kunnskapsspredning

Barnehageleder Trude Hoel sier det slik.
- Familiehjelpa er et tilbud med veldig lav terskel. Vi opplever at det er kort vei til nyttig og tilpasset kunnskap både for ansatte og foreldrene.

Hun sier at Familiehjelpa gjennom barnehagen kan tilby foreldrene foredrag blant annet om barnets grunnleggende behov for trygghet (Trygghetssirkelen). Og på neste planleggingsdag skal 250 barnehageansatte i kommunen få et skreddersydd opplegg.

- Dermed når Familiehjelpa svært mange med praktisk råd som kan gjøre barna tryggere både hjemme og barnehagen, sier hun.

Forebyggende barnevern

Barnevernleder Thilla-Marie Lerberg legger vekt på at Familiehjelpa har en positiv rolle å spille i det forebyggende arbeidet.
-  Å få hjelp av Familiehjelpa kan oppleves som mindre stigmatiserende for noen familier og det er lettere å ta kontakt. Alt dette kan føre til at man kommer tidligere inn med forebyggende hjelp.

Hun understreker imidlertid at Familiehjelpa ikke er et alternativ til barnevernet i alvorlige omsorgssvikt og konflikt saker. Familiehjelpa har heller ingen ”penger”, men jobber med endringsarbeid. Det innebærer at familier som trenger besøkshjem, dekning av barnehageplass, penger til fritidsaktiviteter eller andre tiltak som koster penger, må søke om det via barnevernet.

Mye å tilføre

Nils A. Røhne.

Stangeordfører Nils Amund Røhne mener kommunen har stor nytte av Familiehjelpa, ikke minst den kompetansen som psykologer representerer.
- Det er en kompetanse som andre faggrupper vanskelig kan erstatte i møtet med utsatte barn og deres familier, sier han

Han legger imidlertid vekt på at det er i samspill med andre faggrupper psykologene kommer best til sin rett.

- Det er i samarbeid med andre medarbeidere innenfor helsesektoren at vi tror at psykologer, med sin faglige bakgrunn, kombinert med personlig egnethet, har svært mye å tilføre helse – og omsorgsarbeidet, sier han.

Gå til flere gode eksempler på hvordan kommunepsykologer kan jobbe.