Rapporten tar til orde for et helsetilbud som er differensiert nok til at det tar hensyn til ulike gruppers bakgrunn, utfordringer og behov som er annerledes enn det helsepersonell vanligvis er kjent med. Det fremholdes at mange innvandrere har en annen anne forståelse av hva sykdom er og hvilken årsak de har. Forfatterne anbefaler å opprette en egen kunnskapsportal som inneholder oppdatert kunnskap om land, helse, kultur og sykdomsforståelse.

Noen mindre grupper nevnes spesielt, ikke minst personer som har gjennomgått tortur. ”For å styrke komplisert behandling av personer som har gjennomgått tortur, bør det for eksempel opprettes kliniske kompetansemiljøer som et tredjelinjetilbud i spesialisthelsetjenesten” heter det i rapporten som er utgitt av Den norske legeforening.

Også alvorlig sykdom og forestående død bør gjøre helspersonellet særlig lydhøre for pasientens og pårørendes ønsker å behov. Grunnen er at religiøse og livssynsmessige oppfatninger kan ha vesentlig betydning for fortolkningen av hva som er en sykdoms årsak og hvem som styrer dens utfall.

Rapporten dokumenterer blant annet at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på statistikker som samvarierer med dårlig helse; f. eks statistikker over arbeidsledighet, uføretrygd og lav boligstandard. Sykdomskurven blir brattere med alderen enn for majoritetsbefolkningen, og prosentandelen kvinner med utenlandsk opprinnelse på krisesentrene er høy.

Graden av sosial integrasjon blant ikke-vestlige innvandrere synes å innvirke ulikt på menns og kvinner psykiske helse. Sosial integrasjon kobles til god psykisk helse hos menn, men ikke hos kvinner. En mulig årsak kan være at integrasjon i større grad utfordrer innarbeidede kjønnsroller hos kvinner, heter det.

Kilde: ”Likeverdig helsetjeneste. Om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere”. Den norske legeforening 2008. ISBN-13 978-82-8070-068-1.