- Regjeringen satser på flere viktige områder i lys av den tiden vi er inne i. Psykisk helse spiller en viktig rolle både innenfor arbeidsliv og helsesektoren. Nå blir det viktig å passe på at psykisk helse prioriteres innenfor rammene som tildeles, både til kommunene og til helseforetakene, sier Skard.

Et av lyspunktene i budsjettet er 170 millioner til Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Av dette får kommunene ansvar for å følge opp planen med 100 millioner kroner, mens 30 millioner er øremerkede bevilgninger og 40 millioner omdisponert fra andre områder. 110 millioner til arbeidet mot mobbing og for et inkluderende læringsmiljø i skolen signaliserer også en positiv ambisjon om å bedre forutsetningene for barn- og unges psykiske helse.

- Det er bra at regjeringen øker satsningen på barn og unge, spesielt i kommunene. Å utvikle psykisk helsetilbud i kommunene er helt avgjørende for å nå ut med hjelp til de som trenger det, så tidlig som mulig, sier Skard.

Det er også positivt at det settes av midler til å styrke IPS som arbeidsrettet tiltak, 50 millioner. NAV får samtidig 825 millioner til andre arbeidsrettede tiltak.

- En stor del av de unge som havner utenfor arbeidslivet gjør dette grunnet psykiske lidelser. Her er det viktig at midlene brukes på tiltak som har dokumentert effekt overfor denne gruppen, sier Skard

I sykehussektoren legger regjeringen opp til en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på om lag 2,3 prosent. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Skard mener vi har hørt mye av dette før, uten synlige resultater.

- Vi har jo tidligere sett at den gylne regel ikke blir oppfylt av helseforetakene. Historien viser aktivitetsvekst, men ingen vekst i ressurser. Derfor er vi bekymret for at psykisk helse nedprioriteres nok en gang. Det vil i så fall være svært uheldig, for det er lite som tyder på at behovet for psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten kommer til å minke fremover- tvert om.

- Det vi trenger i spesialisthelsetjenesten er målrettede tildelinger som sørger for at helseforetakene prioriterer psykisk helsevern. Hvis ikke kommer behandlingen til å bli dårligere, spesielt når pressede tjenester kombineres med politiske målkrav om kortere ventetider.

Regjeringen viderefører også innsatsstyrt finansiering som virkemiddel for å øke aktiviteten. Psykologforeningen mener dette ikke sikrer gode tjenester, dessverre ser vi at aktiviteter prioriteres basert på økonomisk gevinst fremfor pasientens behov.

Budsjettet inneholder også nye satsninger på digitalisering og e-helseløsninger. Regjeringen foreslår å bevilge 189 millioner kroner til investeringer i nasjonale samhandlingsløsninger. Samtidig foreslås å bevilge 93 millioner kroner til realiseringen av felles kommunal journalløsning. I tillegg styrkes helsedatasatsingen med 35 millioner kroner.

- Det er bra at det satses på utvikling av e-helse, og koronapandemien har lært oss at mange digitale løsninger bør videreføres. Det som blir viktig er at digitale løsninger blir et supplement og ikke til erstatning, slik at totalen blir bedre. Utvikling av e-helseløsninger må gjøres i tett samarbeid med faggruppene, og her må selvfølgelig også psykologene være med, påpeker Skard

Nå starter arbeidet på Stortinget og Psykologforeningen kommer til å levere innspill til den videre budsjettprosessen.

- Nå skal vi finlese budsjettdokumentene og komme med mer detaljerte betraktninger i vårt innspill, avslutter Skard.

Se Håkon Skard i  høring om statsbudsjettet i helse- og omsorgskomiteen  i opptak fra Stortinget 26. oktober.