Når cirka 50 nye psykologer markere at de er ferdig med seks års studier ved Universitetet i Oslo, er det tradisjon med en hilsen fra Norsk psykologforening. Her kan du lese årets tale ved generalsekretær Ole Tunold.  

Ole Tunold, generalsekretær i Norsk psykologforening

Kjære stolte foreldre og familiemedlemmer.

Kjære nesten like stolte universitetslærere.

Men først og fremst – kjære nybakte psykologer! 

I går var dere studenter, i dag er dere/blir dere psykologer.

Overgangen til yrkeslivet blir litt som å flytte hjemmefra en gang til. Men med noen omvendte fortegn. Studentlivet er en salig blanding av frihet og press. Yrkeslivet som psykolog byr på vesentlig større begrensninger. Og friheten innskrenkes igjen.

Og slik må det være. Dere trer nå inn i en profesjon som er helt unik i europeisk sammenheng. Ikke i noe annet land har psykologer den samme grad av autonomi og ansvar som i Norge. I mange land er hverken tittel eller oppgaver regulert i lov eller forskrift. Hvis det er regulert, skjer det helst etter betydelig etterutdanning og spesialisering. En psykolog er ikke en psykolog, uavhengig av land.

Denne unike profesjonen har ikke kommet av seg selv.

Vi står på skuldrene til et opplyst, fremsynt og uhyre kompetent forskningsmiljø.

"

Man skal ikke skjære i sjelen til et sårbart medmenneske uten å ha fått kyndig veiledning over lang tid

"

Vi står på skuldrene til en målrettet politisk innsats gjennom mange år, på tvers av politiske skillelinjer, en innsats for å fremme psykisk helse og menneskeverd i befolkningen. De samme politikerne har lagt til rette for, og anerkjent, psykologprofesjonen som en avgjørende ressurs i dette arbeidet.

Også Norsk psykologforening har bidratt. Den fyller 85 år i år og har blant sine fremste mål å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. Mange av dere er studentmedlemmer. Hjertelig velkommen som ordinære medlemmer.

Utdannelsen dere nå har fått er lang og kostbar. Kostbar fordi den ikke bare leverer teori, men også nødvendig trening. Og det er en god investering fra samfunnets side.

Kirurgen skal ikke skjære i levende vev uten å få fått kyndig veiledning over lang tid. Det er en selvfølge og alle skjønner det.

Man skal heller ikke skjære i sjelen til et sårbart medmenneske uten å ha fått kyndig veiledning over lang tid. Det er like selvfølgelig, men ikke alle forstår det.

"

Psykologen skal være et instrument med hele seg – kjølig analyse kombinert med empati

"

Profesjonsstudiet bekjenner seg til Boulder-modellen. Den utvikler psykologen til en scientist-practitioner. Kunnskapsbasen (teori og empiri) anvendes i det virkelige liv. Erfaringen føres tilbake til kunnskapsbasen, utvider den og justerer den, for igjen å anvendes i foredlet form. Denne vekselvirkningen mellom teori og praksis er pedagogisk overlegen andre læringsformer.

Kombinasjonen av teori, ferdighetstrening og veiledet praksis er det som setter psykologen i stand til selvstendig arbeid fra første dag

Psykologen skal ikke være et oppslagsverk, et bibliotek. Psykologen skal være et instrument med hele seg – kjølig analyse kombinert med empati. Profesjonell relasjonskompetanse.

Så er det ut å søke jobb for dem som ikke allerede er etablert. Vit at dere er ønsket, etterspurt og fantastisk verdsatt.  Lykke til!