20. november 2015 (endret 10. desember 2015)
Selv om den endelige utformingen ikke er klar, kommer pakkeforløp for psykisk helse-feltet etter alle solemerker til å bli gjeldende politikk. Hva mener Psykologforeningen?
Ventetider og behandlingsvariasjon er utgangspunktet for at Regjeringen i august 2015 introduserte forslaget om pakkeforløp for psykisk helse. Inspirert av pakkeforløpene for kreft, som ble innført fra årsskiftet, legges det nå opp til standardiserte forløp med klare tidsfrister og krav til forutsigbarhet i behandlingsprosessen også på psykisk helsefeltet. Om ikke alt for lang tid vil Helse- og omsorgsdepartementet trolig gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme pakkeforløpene.
Fagsjef i Psykologforeningen, Andreas Høstmælingen, hilser velkommen intensjonen om mer forpliktende og forutsigbare behandlingsforløp. Han sier utfordringene Regjeringen beskriver er reelle og godt kjent i Psykisk Helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Ventetidene er for lange, og det er mange steder uforklarlig stor variasjon i behandlingsforløpene, og brukere og pårørende kan med fordel involveres bedre.
"Det må tas hensyn til individuelle variasjoner.
"
– Men for at pakkeforløp skal bli mer enn «one size fits all», må noen viktige forutsetninger ligge til grunn: Det må tas hensyn til individuelle variasjoner. Det er viktig at Regjeringen svarer på hvordan den vil sikre at bedre pasientflyt ikke går på bekostning av pasienters behov for individuelt tilpasset behandling og ulike ressursbehov, sier han.
Høstmælingen advarer mot å tro at man automatisk kan overføre erfaringer med pakkeforløp fra fysisk til psykisk helse-feltet.
– Psykiske lidelser har noen særpreg som skiller dem fra kreft og andre somatiske lidelser. To pasienter kan være like i den forstand at de begge har diagnosen depresjon. Men det som utløser og opprettholder lidelsen, og risiko- og beskyttelsesfaktorene i pasientens liv, kan være vidt forskjellig. Derfor blir det like viktig å vite hva som kjennetegner pasienten med diagnosen, som å vite hva slags diagnose pasienten har, sier han.
"Psykiske lidelser har noen særpreg som skiller dem fra kreft og andre somatiske lidelser.
"
Han påpeker at mangfoldet av viktige bakgrunnsfaktorer gjør at den psykiske diagnosen i seg selv ikke fullt ut setter oss i stand til å forstå hva en pasient har behov for; hvilken behandling som trengs eller hvor mange timer og ressurser som må til for å hjelpe.
Les og hør også: Hva er en psykisk diagnose?
– Dette må pakkeforløpene ta høyde for hvis de ikke skal slå feil, og det har vi gitt tydelig uttrykk for i vår dialog med myndighetene, sier Høstmælingen.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Psykologforeningens oppskrift for bedre samhandling om psykisk helse for barn og unge: • Forløpsgaranti framfor pakkeforløp • Gode psykologtjenester i kommunen • Lytte til unges egne råd om hva de trenger.
Forandringsfabrikken er ute med råd om god praksis i psykisk helsevern for barn og unge. «Bli kjent for trygghet», lyder ett av dem.
Emneord: diagnose , spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.