– Gratulerer med dagen, sier Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard.

Han mener dagen er en merkedag for god psykisk helse. Bak den litt tunge betegnelsen Innst. 378 L (2016-2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m .)  Prop. 71 L (2016-2017),  skjuler det seg en ikke helt uvesentlig reform.

Tor Levin Hofgaard

Loven sier hvilken helsefaglig kompetanse som skal være tilgjengelig i norske kommuner. Psykologtjenester er ett av kravene. Hofgaard mener lovendringene vil kunne utgjøre en viktig forskjell både for enkeltindivider og samfunnet som helhet.

Smarte investeringer

– Tilgjengelig psykologkompetanse gjør at vi kan legge enda mer trykk bak arbeidet for å forebygge at psykiske utfordringer utvikler seg til noe alvorligere med store kostnader for den enkelte, familien og samfunnet. Det vil igjen kunne lette presset på spesialisthelsetjenesten som dermed får bedre tid til dem som trenger det mest. Det er smarte investeringer, sier han.

Han minner om at Folkehelseinstituttet seinest 7. juni rapporterte at ikke-dødelige sykdommer , som psykiske lidelser, er blant lidelsene som koster samfunnet aller mest. Grunnen er høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse.

– Da er det logisk å bruke ressurser på å forebygge. Det vil vi gjerne være med på i samarbeid med andre faggrupper, sier Hofgaard.

"

Psykiske lidelser er blant lidelsene som koster samfunnet aller mest

"

Utjevner skjevheter

Han mener det har vært en uheldige skjevhet i forholdet mellom fysisk og psykisk helse i det kommunale helsetjenestetilbud, en skjevhet som det nå tas skritt for å utjevne.

– Like selvsagt som det er å ha tilgang på god hjelp når du ha brukket et bein eller har akutt ørebetennelse, må det være å få et kompetent tilbud hvis tenåringsjenta i familien slutter å fungere på grunn av angst og dårlig sosial fungering, sier han.

Han understreker at kommunepsykologene skal jobbe tverrfaglig. Det gjøres allerede i stor utstrekning mange steder. I kommuner der kommunepsykolog, helsesøster, barnevern, PP-tjenesten og andre faggrupper spiller på lag, får unge et tilbud som forebygger en uheldig problemutvikling. Nærheten til hjemmemiljøet gjør at ressursene enklere kan settes inn der de vil få størst effekt.

Les også

• Tallenes klar tale
• Psykologhjelp i alle kommuner
• Psykologforeningens «valgprogram» for folkehelse, primærhelse og spesialisthelse

– Hjelp som dette bør bare være «én telefon unna», og ha «én dør inn» til et teambasert hjelpeapparat, sier han.

I snart ti år Hofgaard stått i bresjen for et av Psykologforeningens viktigste satsingsområder. Allerede i 2007, og på nytt i 2010, vedtok Psykologforeningen at «psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv» skulle være foreningens viktigste politiske mål. Et gjennombrudd kom da helseminister Bent Høie la fram primærhelsemeldingen «Nærhet og helhet» i mai 2015, og våren 2016 da regjeringen varslet lovendringen som ble vedtatt i dag.

"

Ingen kan skrives ut av kommunen

"

Godt i gang i kommunene

En del kommuner er allerede godt i gang. De som kanskje lykkes best, er de som har funnet den viktige balansegangen mellom individuelle behandlingstiltak og systemtiltak som kan sikre bedre livsbetingelser for den enkelte. Det er de som klarer å lage et psykisk helsetilbud som bygger stillas rundt sårbare innbyggeres liv. Disse stillasene kan nå bygges flere steder i landet.

– Ingen kan skrives ut av kommunen. Derfor er kommunen den viktigste arenaen vi har for å forebygge og bistå personer med psykiske lidelser og plager. Vi gleder oss til å yte vårt bidrag der folk lever sine daglig liv.

– Vi er overbevist om at det betyr et løft for god psykisk helse. Derfor gratulerer vi dem som har brøytet løype. De har i høyeste grad vært på parti med framtiden.