– Ingen kan være overrasket over at Psykologforeningen mener det norske profesjonsstudiet er best egnet til å utdanne psykologer som skal jobbe i Norge. Dette er også myndighetenes syn, ettersom de kun gir automatisk autorisasjon til de som har gjennomført profesjonsstudiet i psykologi ved et norsk universitet, påpeker Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard.

"

Studiet i Norge er tilpasset ansvaret som psykologer har fått for å levere lovpålagte helsetjenester. 

"

Han sier at studiet i Norge er spesialtilpasset det stadig utvidete ansvaret som psykologer, utdannet ved norske institusjoner, har fått for å levere lovpålagte helsetjenester. 

Både teori og praksis

Hofgaard understreker at det finnes flere eksempler på psykologstudier i Europa og andre deler av verden som vil kunne gi et godt grunnlag for å jobbe som psykolog i Norge. Disse utdanningene vil imidlertid kreve en lisensperiode med veiledet praksis.

Les oppslaget i Dagens Næringsliv 

– Å utdanne helsepersonell ved å integrere teori og praksis gjennom hele studiet er en godt utprøvd metode gjennom hundrevis av år. Slik utdannes eksempelvis leger og sykepleiere, og slik er også den norske psykologutdanningen bygget opp.

– Alle psykologer i Norge blir helsepersonell. De skal kunne ta selvstendig ansvar for pasientbehandling, påpeker Hofgaard.

"

Hvis de i det hele tatt inneholder praksis, hektes det på til slutt.

"

Han mener problemet med studiet i Ungarn og mange andre femårige og seksårige psykologistudier i utlandet, er at de utelukkende er teoretiske. Hvis de i det hele tatt inneholder praksis, hektes det på til slutt.

Ikke samme ansvar

Hovedgrunnen er at psykologer i de fleste land ikke er definert som helsepersonell. Og selv om de skulle være det, har de ikke samme ansvar og forpliktelser som i Norge, nettopp fordi studiene er teoretiske.

– Dersom psykologene i disse landene vil jobbe selvstendig i sykehus eller med andre oppgaver som er vanlig for norske psykologer, må de ha en mye lengre og praktisk utdanning etter de fem - seks årene grunnutdanningen varer, sier Hofgaard.

Hvis studentene fikk integrert praksis i studiet i for eksempel Ungarn og Spania ville det nok likevel ikke vært strak vei til psykologtittelen i Norge, tror Hofgaard: 

– Godkjenningsmyndighetene måtte nok sett svært nøye på studieplanen for å slå fast om den fanget opp viktige prinsipper i norsk helsetjeneste, for eksempel brukermedvirkning, samvalg, og integrerte teambaserte metoder. I tillegg må studiet forberede og øve studentene i psykologroller som innebærer helsefremming, forebygging, utadrettet lavterskelarbeid, diagnostisering, selvstendig behandlingsansvar og arbeid med alvorlige psykiske lidelser.

Nye oppgaver

– Vi ser at de stadig nye oppgavene Stortinget og helsemyndighetene tillegger psykologene, og den raske utviklingen i helsetjenestenes tilbud, skaper utfordringer å følge opp selv for dem som har ansvaret for profesjonsstudiene i Norge. Da er det grunn til å tro dette vil bli vanskelig i Ungarn, Polen og Spania, legger Hofgaard til. 

"

Utfordringene med utenlandsstudier er ikke et særegent norsk fenomen.

"

Utfordringene med utenlandsstudier er ikke et særegent norsk fenomen. Så sent som i slutten av februar ble problematikken diskutert på styremøtet i den Europeiske Psykologføderasjonen (EFPA).

Mange land i Europa opplever nå at det kommer studenter tilbake fra andre land med utdanninger som ikke er tilpasset rollen og oppgavene psykologene i hjemlandet har. Studier utelukkende ”made for profit” popper opp mange steder, og de tar i liten grad hensyn til at studentene skal vende hjem til svært ulike roller.

– Alle land har sine nasjonale reguleringer for psykologisk praksis. Det er derfor tydelig at fortsatt kvalitetssikring av psykologstudier og psykologers praksis er viktig i mange land, sier Hofgaard.