I spalten ”Forskningsnytt” tar Mykletun og Øverland utgangspunkt i en helseundersøkelse som omfatter 62 000 innbyggere i Nord-Trøndelag (HUNT). For de som har symptomer på depresjon, øker dødeligheten like mye som ved røyking, selv om det tas høyde for faktorer som organiske sykdommer, helserelatert atferd og andre risikofaktorer.

”Depresjon er en betydelig folkehelseutfordring”, heter det i artikkelen ”Dør man av vanlige psykiske lidelser?”

Mykletun og Øverland påpeker at de fleste tenker på selvmord når det er snakk om dødelighet som følge av psykiske lidelser. Men selvmord utgjør bare en liten andel av overdødelighet ved depresjon. Det er imidlertid god dokumentasjon for at depresjon øker dødeligheten, uten at man er sikker på hvorfor. Forklaringen kan være at depresjon øker helseskadelig atferd og risikoen for kroppslige sykdommer.

Mykletun og Øverland argumenterer for at konsekvensen av psykiske lidelser ikke blir tatt alvorlig nok og mener det kan forklare hvorfor psykiske lidelser stort sett blir underbehandlet.

Mer rettferdig med mekling enn rettssak

For de fleste som skiller seg, er mekling å foretrekke fremfor rettssak. Det tar kortere tid, oppleves mer rettferdig og er billigere.

Avtalene gjør det enklere for partene å involvere seg , og ikke minst er foreldre etter mekling mer tilfredse med prosessen enn de som har vært gjennom en rettssak.

Slik konkluderer Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland ved Psykologisk Institutt i Oslo i artikkelen ”Mekling ved samlivsbrudd: En oversikt over effektstudier” der de oppsummer resultater fra internasjonale studier av mekling ved samlivsbrudd.

Gulbrandsen og Tjersland mener følgende er viktig for at meklingsprosessen skal være vellykket:

• At mekleren tilbyr en tydelig, men fleksible struktur på meklingsprosessen
• At mekleren har partenes aksept til å styre prosessen
• At mekleren retter oppmerksomhet mot og adresserer, emosjonelle og relasjonelle forhold.

I et eget intervju forteller Odd Arne Tjersland at i Norge ender cirka halvparten av par med barn opp med å skille seg. ” I den grad vi finner fram til måter som kan gjøre denne overgangen lettere, forebygger vi psykiske problemer”, sier han.

Vil ha mer mekling i helseapparatet

Mekling kan fremme samhandling og brukermedvirkning i helseapparatet, hevder fagmiljø.

Konfliktpotensialet er stort på områder der brukerne har behov for langvarige og sammensatte tjenester og hvor kunnskapen og ressursene er begrenset, skriver Elisabeth Lund i artikkelen ”Fra konflikt til samhandling innenfor autismespekterfeltet”.

Hun mener konfliktforståelse og meklingskompetanse hos tjenesteyterne vil bidra til å forebygge fastlåste konflikter og fremme samarbeid og brukermedvirkning.

Lund bygger på erfaringer fra Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Hels Sør-Øst.

Andre bidragsytere i Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr 8-2010:

• Knut Rønbeck, Tore Hagen og Hanne Haavind beskriver psykologiske forskjeller mellom situasjoner der foreldrekonflikten vanskelig lar seg løse og der foreldrene nærmer seg felles løsninger
• Grethe Nordhelle retter et kritisk blikk mot sakkyndigrollen i barnefordelingssaker
• Karoline Ipsen bruker Shakespeare-karakteren Broder Lorenzo, som viet Romeo og Julie i håp om å bilegge striden mellom familiene Capulet og Montague, for å argumentere for gode opplæringstilbud for meklere
• Thorvald Stoltenberg forteller om sin fortid som internasjonal fredsmekler i superklassen
• Sverre Brandhol skriver om meklingens filosofi.

Les Tor Levin Hofgaards leder. Diagnosenes definisjonsmakt