20. mars 2013 (endret 10. september 2015)
Elisabeth Backe-Hansen, vinner 2013.
Få psykologer har betydd mer for barnevernet og for barneverns- og fosterbarn i Norge. Onsdag 20. mars ble Elisabeth Backe-Hansen tildelt Den store psykologprisen for 2013.
− Årets vinner av Den Store Psykologprisen har hatt stor og avgjørende betydning for profesjonalisering av barnevernfeltet gjennom mange år. Hun står bak omfattende forskning, fagbøker og påvirknings- og utviklingsarbeid, har bidratt til å styrke psykologers rolle i barnevernet, og deler alltid generøst av sin kunnskap.
Det sa prisutdeler og leder for i Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie, da han overrakte prisen.
Høie la vekt på Backe-Hansens betydning for å heve barnevernfeltets status.
− Det har blant annet skjedd ved å stimulere og inspirere til utvikling av psykologisk kunnskap, siterte han fra juryen begrunnelse.
Prisvinneren begynte å jobbe i barnevernet i 1974, som én av to psykologer i hele landet. Siden den gang har hun kombinert praktisk arbeid med forskning og har hatt en sentral rolle i utviklingen av barnevernet i Norge.
− Enten så blir du fascinert av å jobbe med barnevern, eller så blir du det ikke, sier hun.
Backe Hansen er i dag forsker I ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring , som er ett av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter. Hun har særlig arbeidet med fosterbarn og fosterhjem, men også metoder i barnevernet, barnevernskarrierer, hjelpetiltak og institusjoner.
Hun var sentral i opprettelsen av Barnevernets utviklingssenter. Gjennom Barnevernets utviklingssenter i Oslo har Backe-Hansen fått mulighet til å formidle kunnskapen sin videre.
I en årrekke har hun undervist, holdt foredrag og veiledet både psykologer og andre yrkesgrupper. Hun er også en av de norske forskerne som har skrevet mest om barnevernfaglige spørsmål.
Backe Hansen har også sittet i en rekke offentlige utvalg som handler om barnevern. I 2011 ledet hun arbeidet med en delevaluering av barnevernsreformen som trådte i kraft i 2004.
Flere av de mest sentrale endringer som fremgår av NOU 2012-5, Bedre beskyttelse av barns utvikling er blant de endringer som Backe-Hansen har jobbet for gjennom flere år.
Hun har doktorgrad i beslutningsprosesser i barnevernet og har skrevet eller redigert mange fagbøker på barnevernområdet.
Av juryen fremheves det at hun alltid har vært systematisk, grundig og faktaorientert i en virksomhet som har vært regnet som lavstatus i samfunnet og tidvis utskjelt i den offentlige debatt.
På spørsmål om fremtiden for norsk barnevern, er Backe-Hansen noe pessimistisk. Hun mener at barnevernet sliter med å gripe inn i tide, og bidra til at barnevernets barn og unge får en verdig voksentilværelse der de kan delta i sivilsamfunnet.
− Det mangler et livsløpsperspektiv i arbeidet med barn og unge, mener hun. Som institusjon, barnevernskontor eller avdeling blir man ofte tvunget til å se mer på økonomiske rammebetingelser og statistikk enn på barnets beste. Igjen må man ha ”lille Per” i sentrum, sier prisvinneren.
Backe-Hansen var en av tre finalister , alle like intetanende om juryens avgjørelse før prisvinnerens navn ble kunngjort onsdag kveld. Haldor Øvreeide var nominert for sitt klinisk arbeid med relasjoner mellom omsorgspersonene og barnet. Trine Anstorp for sitt arbeid for å utvikle gode behandlingstilbud for traumatiserte pasienter. Før selve prisoverrekkelsen holdt de tre hver sin presentasjon med sentrale problemstillinger fra sine fagfelt.
Den store psykologprisen er et samarbeid mellom Norsk Psykologforening og testleverandør Pearson Assessment. Formålet er å styrke psykologien som fagfelt og synliggjøre psykologers innsats for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet. Prisen ble utdelt for første gang i 2011.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Vi er glade for tilleggsbevilgningen til psykologer i kommunene, men statsbudsjettet for 2019 er først og fremst nøytralt og viderefører etablerte satsinger. Vi ser få tydelige prioriteringer.
– En substansiell og helt nødvendig økning, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard i en kommentar til Regjeringens løfter om budsjettmidler til 125 flere kommunepsykologer i 2019.
Emneord: Psykologprisen , barn og unge , forskning
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.