Per Halvorsen
06. august 2017 (endret 10. august 2017)
Går en skilsmisse noen gang over? Spørsmålet stilles i augustutgaven av Psykologtidsskriftet som rister kraftig i myten om «den lykkelige skilsmisse».
Utgangspunkt for temaet er Ida Christensens kunstprosjekt «Den lykkelige skilsmissen» – en samling uttalelser fra voksne skilsmissebarn om hvordan de har opplevd familiebruddet. Skilsmissebarnas minner ble samlet i en kunstbok og inneholder blant annet 140 sitater om endring, oppløsning og savn.
I den påfølgende reportasjen – «Ubehaget i skilsmissekulturen» – slipper psykolog og mangeårig familieterapeut Trine Eikrem og forfatter Monica Isakstuen til med utdrag fra en samtale på en kongress for familiemeklere. Isakstuen ga i 2016 ut «Vær snill med dyrene», en roman som usminket gjengir en mors fortvilelse og «forbudte» følelser etter samlivsbrudd.
Statistikken taler i klarspråk om at skilsmissetematikken angår mange: Minst 20 000 barn opplevde i 2015 at foreldrene ble skilt eller separert. I tillegg kommer barn av samboende foreldre. Andelen barn som bor med begge foreldrene, synker jo eldre barna blir.
Psykologtidsskriftet publiserer også et intervju med professor Peter Fonagy, mannen bak «mentaliseringsteori». Fonagy utdyper sine tanker om psykopatologi og terapi, og han forklarer begrepet «epistemisk tillit». Det handler om at noe pasienter mangler en form for elementær tillit til det andre mennesker forsøker å fortelle dem, hevder han. De mangler en slags evne til sosial læring. Derfor er det så vanskelig å nå dem. For Fonagy blir terapeuten nærmeste en form for lærer. Den viktigste oppgaven er å få god kontakt med klienten gjennom en tillitsfull relasjon, for så å «undervise» i bedre måter å håndtere utfordringer på. Psykiater og forfatter Finn Skårderud kommenterer Fonagys innflytelse.
En oversiktsartikkel om dagens kunnskap om behandling av barn og unge med konversjonslidelser; forstyrrelser i kroppslige funksjoner, der de nevrologiske, sensoriske eller motoriske symptomene ikke fullt ut kan forklares av kjente medisinske årsaker.
Forskerne Tonje Holt og Maren Sand Helland er først ut i enn ny spalte der forskere selv får plukke ut forskning om et tema, i dette tilfellet delt bosted.
Birgit Johansen Skifjell presenterer meklingsmodellen Barn i mekling, som er utviklet for at barn i større grad skal bli hørt i meklingssituasjonen mellom foreldre i samlivsbrudd.
Agnes Bohne og Catharina Elisabeth Arfwedson Wang ved UiT presenterer pionerprosjektet Psykhjelpen for de minste - et forebyggende lavterskeltilbud for gravide og småbarnsforeldre i Tromsø.
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
Emneord: forskning
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.