Psykologforeningen har nylig gitt innspill for andre gang til tvangsbegrensningsloven, og støtter i all hovedsak lovforslaget.

Men innføringen av et nytt regelverk for bruk av tvang vil kreve store endringer i helsetjenestene. De må bli mer tilgjengelige og tilby andre typer hjelp.

– Det er et stort behov for å bedre tilbudet til mennesker som behandles under tvang eller risikerer tvang, sier Håkon Skard, president i Psykologforeningen.

Han understreker at lovforslaget ikke må blandes sammen med diskusjonen om farlige pasienter som pågår etter tragediene i Kongsberg og på Bislett i Oslo, der mennesker ble drept.

– De fleste pasientene på tvang er ikke farlige, sier han.

Gir pasienter større mulighet til medbestemmelse

– Det er en liten gruppe mennesker som blir dømt til tvungent psykisk helsevern av rettsvesenet. Disse pasientene er regnet som farlige for andre. Alle er enige om at samfunnet må beskyttes mot dem, sier Skard.

Disse vil det være unntak for også i den nye loven.

Langt flere pasienter blir lagt inn med tvang av helsevesenet fordi de kan skade seg selv eller trenger helsehjelp uten å være i stand til å forstå det.

"

Bruk av tvang er en nødløsning.

Håkon Skard, Psykologforeningen

"

Tvangslovutvalget har foreslått en ny lov som skal begrense og bedre bruken av tvang overfor blant andre pasienter i psykisk helsevern, både ved innleggelser og poliklinisk behandling.

– Det nye lovforslaget vil gi pasientene større mulighet til medbestemmelse i spørsmål om egen behandling. Det kan få stor betydning og er sterkt ønsket av veldig mange pasienter, sier Skard.

Sikrer tilpasset helsehjelp

Lovforslaget som nå har vært på høring, inneholder viktige stikkord som individets autonomi, forebygging og alternativer til tvang.

Psykologforeningen mener at de to vilkårene for bruk av tvang, «sterkt behov for behandling» og «fravær av beslutningskompetanse», samlet kan sikre behovet for individuelt tilpasset helsehjelp på en god måte.

Foreningen er enig i at begrepet «beslutningskompetanse» kan erstatte dagens «samtykkekompetanse».

Samtykkekompetanse beskrives ofte som evnen til å forstå relevant informasjon og ta en meningsfull beslutning ut fra ens egne verdier. Dersom pasienten ikke har denne evnen, er ikke pasienten i stand til å utøve sin selvbestemmelsesrett, ifølge et kurs om samtykkekompetanse i psykisk helsevern utviklet av Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.

I høringssvaret til Helse- og omsorgsdepartementet skriver foreningen:

«Beslutningskompetanse er et bredere begrep som i større grad underbygger pasienters rett til medbestemmelse. En beslutningskompetent pasient vil i større grad måtte tas hensyn til også med tanke på aktive ønsker og forslag til egen behandling. Det innebærer å samtykke til helsehjelp, men ikke minst å kunne takke nei til en behandling eller deler av et behandlingsforløp.

Vi tror begrepet beslutningskompetanse i seg selv vil bidra til riktigere tvangsbruk ved at pasienten i større grad vil bli sett som en aktør i egen behandling.»

– Loven må ikke komme på vent

Siden 2017 kan pasienter takke nei til innleggelse eller behandling dersom de er samtykkekompetente, så lenge det ikke er alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Regjeringen vil evaluere denne endringen i psykisk helsevernloven. Psykologforeningen anbefaler at evalueringen blir en naturlig del av det videre arbeidet med tvangsbegrensningsloven.

– Loven må ikke komme på vent mens regjeringen evaluerer samtykkekravet, sier Skard.

Mer tvang skyldes ikke krav til samtykkekompetanse

Noen mener lovendringen i 2017 har ført til at tvangsbruken har økt. De hevder at pasienter som takker nei til behandling seinere blir så syke at de må legges inn med tvang, og at de skrives ut for raskt når de igjen blir samtykkekompetente.

Psykologforeningen mener dette er en altfor enkel forklaring på et komplekst problem. Helsetjenestene har store utfordringer med å følge opp pasientene og komme tidlig inn med hjelp.

– Bruk av tvang er en nødløsning, sier Skard.

– Vi kan ikke holde pasienter på tvang i tilfelle de blir dårligere.

Han viser til at Helsedirektoratet har vurdert at lovendringen i seg selv ikke kan forklare økningen i tvangsbruk.

Må legge om helsetjenestene

Det haster å få på plass en plan for å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Norge bruker mer tvang enn mange andre europeiske land.

– Alternativene til tvang finnes, men behandlingsstedene trenger tid, kompetanse og penger for å gjennomføre dem sier Skard.

Psykologforeningen mener det er altfor stor variasjon i tilbudet både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

– Knappheten på døgnplasser hindrer god, frivillig oppfølging. Myndighetene må også være tydeligere på hva kommunene skal tilby pasienter, sier Skard.

Reglene i den nye loven må dessuten forenkles for å gjøre det lettere for behandlere å vurdere når de skal bruke tvang.

Lovforslaget forutsetter en omlegging av måten helsepersonell jobber på. Brukerstyrte plasser, medisinfrie døgntilbud og ambulante behandlingsformer reduserer tvang. Lovisenberg sykehus i Oslo reduserte for eksempel bruken av tvangsmidler med nærmere 80 prosent og satser på medbestemmelse også for dem som er tvangsinnlagte.

Les hele høringssvaret om tvangsbegrensningsloven her

Psykologforeningens omfattende svar da loven var på høring første gang i 2019

Mer om høringen og lovforslaget hos regjeringen.no