Per Halvorsen
25. mars 2018 (endret 28. mars 2018)
Forskning om kvalitet på kartleggingsverktøy og diagnosedebatt om personlighetsforstyrrelser. Aprilutgaven av Psykologtidsskriftet er i handelen.
Det er store mangler i tester som brukes på norske skolebarn, viser en ny undersøkelse som får oppmerksomhet i fjerde utgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening i 2018:
Daglig bruker psykologer kartleggingsverktøy for å undersøke barn og unge som strever – psykisk, sosialt eller faglig. Men mange av de mest vanlige norske testene er ikke nødvendigvis til å stole på. Det viser en gjennomgang gjort ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Konsekvensene kan være store for barns utdanningsløp, velvære og psykiske helse, fremgår det av et intervju med stipendiat Anne Arnesens som har gjennomført undersøkelsen som en del av sitt doktorgradsarbeid.
I en vitenskapelig artikkel karakteriserer Tor Erik Nysæther og kolleger personlighetsforstyrrelser som et «diagnostisk problembarn». Kategoriene for personlighetsforstyrrelser i diagnosemanualene DSM og ICD har ikke tilstrekkelig empirisk støtte, hevder artikkelforfatterne. Forstyrrelsene er mindre stabile over tid enn tidligere antatt. Den tradisjonelle kategoriske inndelingen tar ikke høyde for at personlighetsfungering ligger på en skala fra normal til alvorlig svekket fungering.
I et intervju bekrefter professor i psykiatri Sigmund Karterud at personlighetsforstyrrelser representerer en diagnostisk utfordring. Kritikken dreier seg blant annet om systematiseringen av personlighetsforstyrrelser i separate kategorier, som emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse.
– Kritikken bygger på en sykdomsforståelse av kategoriene, som om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skulle være en sykdomskategori. Om kritikken blir relevant eller ikke, avhenger av hvordan man forstår og forholder seg til de diagnostiske kategoriene, ifølge professoren.
– Oppfatter man kategoriene som sykdommer, er det et problem at det er uklare grenser mellom dem, sier han.
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Mer moderne, mer aktuell, mer brukervennlig, men fortsatt Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Emneord: Tidsskriftet
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.