Valg 2013:

Best i test om psykisk helse

Vinner bryter målstreken. Foto:YAY Micro

Hva vil de politiske partiene gjøre med landets største helseutfordring  –  psykiske lidelser (*) ? Psykolog-
foreningen har gitt partiprogrammene terningkast på grunnlag av 1) hvilken bevissthet partiene har om hva som skaper psykiske helseproblemer og 2) hvilke tiltak de foreslår for å komme tidlig inn for å løse dem. 

Styrende for vurderingen har blant annet vært Psykologforeningens politikk for å utvikle tilbud om tidlig psykisk helsehjelp med høy kompetanse der folk bor.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet

Bevissthet: 

Gir på generell basis uttrykk for at måten vi organiserer samfunnet på er avgjørende også for vår mentale helsetilstand, og at fysisk og psykisk helse henger sammen. Erkjenner betydningen av barn og unges oppvekstmiljø (skolen) som en kritisk faktor for barns psykiske helse. Adresserer vold i nære relasjoner som et folkehelseproblem.

Tiltak:

  • Sikre barnehagene som forebyggingsarena
  • Styrke skolehelsetjenesten for å bedre psykisk helse
  • Tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet og sunn mat for å sikre godt læringsmiljø
  • Nulltoleranse for mobbing og sanksjoner mot skoler som ikke løser mobbeproblemer
  • Mer forskning som kan munne ut i selvmordsforebygging
  • Lavterskeltilbud for å komme tidlig inn med hjelp mot angst og depresjon
  • Flere faste psykologer
  • Vil ha på plass de økonomiske virkemidlene for å realiserer samhandlingsreformen også for psykisk helse

Vurdering:

Pluss for «psykisk helse i alt vi gjør»–perspektivet. Dessuten for bevissthet om det problemskapende potensialet i vold i nære relasjoner og mobbing i skolen samt vilje til å ta i bruk sanksjoner mot skoler som ikke tar mobbeproblemet alvorlig nok.

Minus for ikke å forplikte seg tydeligere for å bygge opp robuste lavterskeltilbud i førstelinjen, som dermed blir sårbare for lokale prioriteringer og uforutsigbare for befolkningen.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet

Bevissthet:

Uttrykker en generell bekymring over at stadig flere, også mange unge, sliter med psykiske plager og sykdom. Vil prioritere en styrking av psykiatrien.  

 

 

Tiltak:

  • Likebehandling av offentlige og private tjenestetilbydere
  • Styrke forebyggingsarbeidet også gjennom skolehelsetjenesten
  • Opptrappingsplan for psykiatrien med øremerkede midler
  • Sikre nok kapasitet i behandlingsforløpet
  • Styrke psykologtjenesten i kommunene

Vurdering:

Pluss for vilje til å ville forplikte seg gjennom øremerkede midler og styrke psykologtjenesten i kommunen.

Minus for mangelfull analyse av sammenhengen mellom samfunnsforhold og fremvekst av psykiske helseproblemer, noe som gjør forebyggingsarbeidet vanskeligere og mindre målrettet. Uklar begrepsbruk: «Psykiatrien» henspiller på psykisk helsevern og sier ikke noe om oppbygging av kommunale tiltak der folk bor. Vage om hva som skal være skolehelsetjenestens konkrete bidrag i forebyggingsarbeidet.

Høyre

Høyre

Bevissthet:

Tydelige på at skoleverket og arbeidslivet er kritiske arenaer for å motarbeide helseskadelige fenomener som mobbing og utenforskap. Vil ha psykisk helse sterkere inn i folkehelsearbeidet. Knytter veksten i livstilssykdommer (herunder psykiske helseproblemer) delvis til personlige valg, og kobler tidlig intervensjon sammen med kampen for å redusere tvang i psykisk helsevern.

Tiltak:

  • Generelle politiske virkemidler for å hjelpe folk til å gjøre kloke livsstilsvalg
  • Mer forebygging i skole og arbeidsliv for å motarbeide mobbing og utenforskap.
  • Bygge ut det psykiske helsetilbudet til barn og unge både i første og andrelinjen
  • Bygge ut et allmennpsykologtilbud i kommunene
  • Åpne for at noen av de største kommunene kan overta ansvaret for distriktspsykiatriske sentre
  • Bidra til tidligere hjelp og dermed redusert bruk av tvang

Vurdering:

Pluss for tydelig å utpeke og satse på samfunnsarenaer med stort potensial for forebyggende gevinst (skole, arbeidsliv) og for å se sammenhengen mellom tidlig intervensjon og muligheten for å forebygge en alvorligere sykdomsutvikling som i verste fall kan ende opp i tvangsvedtak.

Minus for vage og uforpliktende valg av virkemidler på sentrale forebyggingsarenaer. Uklart hva som skal til for å foreta «kloke livsstilsvalg». Manglende vilje til å forplikte seg tydeligere til å bygge opp solide og forutsigbare lavterskeltilbud i førstelinjen.

Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti

Bevissthet:

Nevner spesifikt sammenhengen mellom sosiale ulikheter og ulikheter i helse. Peker ut kamp mot mobbing som viktig innsatsfaktor i folkehelsearbeidet.

 

 

 

Tiltak:

  • Behandling uten ventetid til barn og unge med psykiske lidelser
  • Psykisk helsehjelp og behandling og oppfølging av rusavhengige må bli en del av finansieringsordningen til samhandlingsreformen
  • Vil ha ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler
  • Vil bruke en større andel av helsebudsjettenes samlede ressurser til psykisk helse
  • Vil ha kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og skolere ansatte i helse- og sosialsektoren i temaet
  • Utvikle god samhandling mellom barnevern, helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnehage og skole for å gi tidlig og riktig hjelp til de som trenger det

Vurdering: 

Pluss for å være tydelige om at det er på tide med en samhandlingsreform også for psykisk helse- og rusfeltet. Vil la psykiske helse få en større del av budsjett-kaka og peker ut bekjempelse av mobbing og vold i nære relasjoner som viktig innsatsområder. Tommelen opp for å ville tilby barn og unge psykisk helsehjelp uten ventetid.

Minus for ikke å være konkrete nok på rammene for kommunene skal bygge opp stabile og forutsigbare psykiske helsetjenester som realiserer målsettingen blant annet om et tilbud til barn og unge uten ventetid.

Senterpartiet

Senterpartiet

Bevissthet:

Erkjenner den store helseutfordringen som blant annet ligger i  den store andelen unge som er uføre på grunn av psykiske helseproblemer.

 

 

Tiltak:

  • Vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten
  • Vil øke kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien
  • Vil stimulere til interkommunalt samarbeid for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innenfor psykiatri, legevakt, barnevern og rusomsorg

Vurdering:

Pluss for noe som minner om en oppfatning av at barn- og unge er en viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet og at det er viktig med behandlingstilbud der folk bor.

Minus for et partiprogram som langt på vei er blottet for analyse av hva som skaper/fremmer psykisk helse og hva som skal til for å forebygge/ komme tidlig inn med tiltak mot psykiske helseproblemer. Uforpliktende og vage vendinger som å «styrke» tjenestene  gir inntrykk av at partiet ikke har brukt nevneverdig tid på psykisk helse i programarbeidet.

Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstreparti

Bevissthet: 

Påpeker sammenhengen mellom helse generelt og levekår og samfunnsmessige forhold. Vil ha en egen satsing på barn og unges folkehelse. Vil gi høy prioritet til kampen mot mobbing og diskriminering i skolen.

Tiltak:

  • Vil øke innsatsen mot mobbing og sosial isolasjon
  • Vil ha finansieringsordninger som fremmer ambulante tjenester og hjemmebehandling
  • Vil opprette flere lavterskeltilbud, både for unge og voksne
  • Vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 1500 nye årsverk
  • Alle nyfødte skal ha hjemmebesøk fra helsestasjonen
  • Alle kommuner skal ha tilbud om helsestasjon for ungdom fra 13 til 25 år
  • Vil opprette nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
  • Vil avvikle ventelistene i psykisk helsevern og sikre alle som trenger poliklinisk behandling et tilbud innen 30 virkedager

Vurdering:

Pluss for å peke ut en så sentral gruppe som barn og unge for å bekjempe psykiske helseproblemer og for å ha konkrete mål blant annet for utbygging av helsestasjonene og skolehelsetjenesten. 

Minus for manglende konkretisering av hvilke systemer og hvilken kompetanse som skal utgjøre ryggraden i «lavterskeltilbud for unge og voksne».

Venstre - TESTVINNER

Venstre

Bevissthet: 

Adresserer klart og tydelig sammenhengen mellom mobbing og utviklingen av traumer og psykiske belastninger som kan gi alvorlige seinvirkninger. Godtgjør sammenhengen mellom skoleledelse, skolemiljø og mobbekultur.

 

 

Tiltak:

  • Lage en opptrappingsplan for psykisk helse, med særskilt fokus på barn og unge
  • Flere helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen
  • Gi psykologer rett til å sykmelde pasienter de har i behandling
  • Opprette lavterskel psykologtilbud i kommunehelsetjenesten med statlig tilskudd hvor det skal være mulig å få behandling uten henvisning
  • Gjøre forsøk med å overføre distriktspsykiatriske sentre (DPS) til kommunalt nivå i enkelte større kommuner
  • Vurdere å la privatpraktiserende psykologer med driftsavtaler overføres fra helseforetakene til kommunehelsetjenesten

Vurdering:

Pluss for sterk vilje til å peke ut barn og unge som viktig målgruppe for forebyggende psykisk helsearbeid. Tydelig adressering av skoleledelsen som nøkkelen til et godt psykososialt skolemiljø. Vil gjøre førstelinjen til et viktig ledd i det forebyggende arbeidet. Vil gi statstilskudd til kommunale psykologer og dermed sørge for at retten til et psykisk helsetjenestetilbud med høy kompetanse ikke blir et spørsmål om postadresse.

Minus for manglende oppmerksomhet mot andre aldersgrupper i befolkningen.

 

(*) Psykiske lidelser er landets største helseutfordring

  • Hver andre - tredje av oss får en psykisk lidelse i løpet av livet (Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8)
  • Ca 40 % av langtidsfraværet skyldes psykiske lidelser (HUNTxFD-Trygd) Mykletun, 2005
  • Psykiske lidelser er hovedårsak til uføretrygd som ofte skjer i ung alder
  • Depresjon er like dødelig som røyking
  • Total kostnad i Norge per år: 60 – 70 mrd (Folkehelseinstituttet)

Emneord: førstelinjen

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.