08. august 2013 (endret 07. november 2016)
Hva vil de politiske partiene gjøre med landets største helseutfordring – psykiske lidelser
(*)
? Psykolog-
foreningen har gitt partiprogrammene terningkast på grunnlag av 1) hvilken bevissthet partiene har om hva som skaper psykiske helseproblemer og 2) hvilke tiltak de foreslår for å komme tidlig inn for å løse dem.
Bevissthet:
Gir på generell basis uttrykk for at måten vi organiserer samfunnet på er avgjørende også for vår mentale helsetilstand, og at fysisk og psykisk helse henger sammen. Erkjenner betydningen av barn og unges oppvekstmiljø (skolen) som en kritisk faktor for barns psykiske helse. Adresserer vold i nære relasjoner som et folkehelseproblem.
Tiltak:
Vurdering:
Pluss for «psykisk helse i alt vi gjør»–perspektivet. Dessuten for bevissthet om det problemskapende potensialet i vold i nære relasjoner og mobbing i skolen samt vilje til å ta i bruk sanksjoner mot skoler som ikke tar mobbeproblemet alvorlig nok.
Minus for ikke å forplikte seg tydeligere for å bygge opp robuste lavterskeltilbud i førstelinjen, som dermed blir sårbare for lokale prioriteringer og uforutsigbare for befolkningen.
Bevissthet:
Uttrykker en generell bekymring over at stadig flere, også mange unge, sliter med psykiske plager og sykdom. Vil prioritere en styrking av psykiatrien.
Tiltak:
Vurdering:
Pluss for vilje til å ville forplikte seg gjennom øremerkede midler og styrke psykologtjenesten i kommunen.
Minus for mangelfull analyse av sammenhengen mellom samfunnsforhold og fremvekst av psykiske helseproblemer, noe som gjør forebyggingsarbeidet vanskeligere og mindre målrettet. Uklar begrepsbruk: «Psykiatrien» henspiller på psykisk helsevern og sier ikke noe om oppbygging av kommunale tiltak der folk bor. Vage om hva som skal være skolehelsetjenestens konkrete bidrag i forebyggingsarbeidet.
Bevissthet:
Tydelige på at skoleverket og arbeidslivet er kritiske arenaer for å motarbeide helseskadelige fenomener som mobbing og utenforskap. Vil ha psykisk helse sterkere inn i folkehelsearbeidet. Knytter veksten i livstilssykdommer (herunder psykiske helseproblemer) delvis til personlige valg, og kobler tidlig intervensjon sammen med kampen for å redusere tvang i psykisk helsevern.
Tiltak:
Vurdering:
Pluss for tydelig å utpeke og satse på samfunnsarenaer med stort potensial for forebyggende gevinst (skole, arbeidsliv) og for å se sammenhengen mellom tidlig intervensjon og muligheten for å forebygge en alvorligere sykdomsutvikling som i verste fall kan ende opp i tvangsvedtak.
Minus for vage og uforpliktende valg av virkemidler på sentrale forebyggingsarenaer. Uklart hva som skal til for å foreta «kloke livsstilsvalg». Manglende vilje til å forplikte seg tydeligere til å bygge opp solide og forutsigbare lavterskeltilbud i førstelinjen.
Bevissthet:
Nevner spesifikt sammenhengen mellom sosiale ulikheter og ulikheter i helse. Peker ut kamp mot mobbing som viktig innsatsfaktor i folkehelsearbeidet.
Tiltak:
Vurdering:
Pluss for å være tydelige om at det er på tide med en samhandlingsreform også for psykisk helse- og rusfeltet. Vil la psykiske helse få en større del av budsjett-kaka og peker ut bekjempelse av mobbing og vold i nære relasjoner som viktig innsatsområder. Tommelen opp for å ville tilby barn og unge psykisk helsehjelp uten ventetid.
Minus for ikke å være konkrete nok på rammene for kommunene skal bygge opp stabile og forutsigbare psykiske helsetjenester som realiserer målsettingen blant annet om et tilbud til barn og unge uten ventetid.
Bevissthet:
Erkjenner den store helseutfordringen som blant annet ligger i den store andelen unge som er uføre på grunn av psykiske helseproblemer.
Tiltak:
Vurdering:
Pluss for noe som minner om en oppfatning av at barn- og unge er en viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet og at det er viktig med behandlingstilbud der folk bor.
Minus for et partiprogram som langt på vei er blottet for analyse av hva som skaper/fremmer psykisk helse og hva som skal til for å forebygge/ komme tidlig inn med tiltak mot psykiske helseproblemer. Uforpliktende og vage vendinger som å «styrke» tjenestene gir inntrykk av at partiet ikke har brukt nevneverdig tid på psykisk helse i programarbeidet.
Bevissthet:
Påpeker sammenhengen mellom helse generelt og levekår og samfunnsmessige forhold. Vil ha en egen satsing på barn og unges folkehelse. Vil gi høy prioritet til kampen mot mobbing og diskriminering i skolen.
Tiltak:
Vurdering:
Pluss for å peke ut en så sentral gruppe som barn og unge for å bekjempe psykiske helseproblemer og for å ha konkrete mål blant annet for utbygging av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Minus for manglende konkretisering av hvilke systemer og hvilken kompetanse som skal utgjøre ryggraden i «lavterskeltilbud for unge og voksne».
Bevissthet:
Adresserer klart og tydelig sammenhengen mellom mobbing og utviklingen av traumer og psykiske belastninger som kan gi alvorlige seinvirkninger. Godtgjør sammenhengen mellom skoleledelse, skolemiljø og mobbekultur.
Tiltak:
Vurdering:
Pluss for sterk vilje til å peke ut barn og unge som viktig målgruppe for forebyggende psykisk helsearbeid. Tydelig adressering av skoleledelsen som nøkkelen til et godt psykososialt skolemiljø. Vil gjøre førstelinjen til et viktig ledd i det forebyggende arbeidet. Vil gi statstilskudd til kommunale psykologer og dermed sørge for at retten til et psykisk helsetjenestetilbud med høy kompetanse ikke blir et spørsmål om postadresse.
Minus for manglende oppmerksomhet mot andre aldersgrupper i befolkningen.
Ni av ti kommuner mener psykologene hjelper dem å nå viktige helsepolitiske mål.
Regjeringen vi ha flere psykologer i kommunene. Nå kan du søke tilskudd til rekruttering.
God tilgang til psykisk helsehjelp, skepsis til institusjonalisering. Slik lød gjennomgangsmelodien da Norge utvekslet erfaringer med baltiske land om frivillige organisasjoners bidrag til å utvikle psykiske helsetjenester.
Folkehelseinstituttet avliver myten om at folk har lav terskel for å definere «vanlige problemer» som psykiske lidelser de søker hjelp for.
– Vi har fått mye makt med årene. Vi skal forvalte ansvaret vårt med ydmykhet. Vi skal samarbeide med mange andre yrkesgrupper.
Ingen trenger fortelle ordføreren i Lørenskog at det lønner seg med psykolog i kommunen. Hun har erfart det i eget lokalsamfunn. − Folkehelsearbeid er en suksessfaktor, mener hun.
Emneord: førstelinjen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.