– I dag telles og måles vi gjerne på enkle aktiviteter og mål som ikke alltid oppleves som faglig relevante, sier Victor, som leder seksjon for helse og arbeid ved Lovisenberg distriktspsykiatriske senter i Oslo.

Sammen med kollega Maj Egeland deltok han på Psykologforeningens fagsamling 15. mars. Der møttes psykologer som er ledere i spesialisthelsetjenesten for å diskutere felles utfordringer og muligheter.

De rundt 60 lederne var opptatt av blant annet hvordan psykisk helsevern og rusbehandling skal klare å rekruttere og beholde psykologer.

– Kvalitet henger sammen med kapasitet

Psykologforeningens medlemsundersøkelse fra 2021 tyder på vanskelige arbeidskår for en del psykologer i spesialisthelsetjenesten. Én av tre psykologer svarer at de ofte ikke får møtt pasientene nok til å gi god behandling.

– Det er en utfordring å vise at kvalitet henger sammen med kapasitet og få oppdragsgiver til å være opptatt av dette på samme måte som oss, sier Maj Egeland.

Hun er psykologfaglig rådgiver ved klinikk for psykisk helse og rus ved Lovisenberg DPS.

– Vi har hatt en økning på 26 prosent pasienter tatt inn til behandling bare siden 2019, uten at vi ser en direkte sammenheng mellom føringer, faglige krav og ressurser for å håndtere dette. Det går ut over kvaliteten på behandlingen vi tilbyr.

– Omdømmet bekymrer meg

– Det er vanskelig å få de ansatte til å snakke positivt om arbeidsplassen sin dersom den offentlige debatten bare fokuserer på det som ikke fungerer, gjerne basert på anekdotiske historier og skrekkeksempler, sier psykologleder Linda Knudsen Flygel. (Foto: privat)

Psykologleder Linda Knudsen Flygel tror mange vegrer seg for å jobbe i spesialisthelsetjenesten på grunn av rykter om høyt arbeidspress og lite rom for faglig frihet eller utvikling.

Hun har aldri opplevd så store rekrutteringsproblemer som nå.

Økende rekrutteringsproblemer kan tyde på at spesialisthelsetjenesten har fått et dårligere rykte, frykter Flygel, som også deltok på fagsamlingen.

– Omdømmet bekymrer meg, sier hun.

Flygel er seksjonsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Ytrebygda i Helse Bergen. Hun er også styreleder i interesseorganisasjonen N-BUP.

Lederne står i et krevende spenn, mener Flygel. De har ansvaret for at alle pasientene skal få forsvarlig helsehjelp, mens de oppfyller myndighetenes krav til produksjon, ivaretar de ansatte og forsøker å skape rom for faglig utvikling.

Samtidig synes hun både helsemyndighetene og psykologledere bør være bevisste på hvordan de omtaler spesialisthelsetjenesten.

– Det er vanskelig å få de ansatte til å snakke positivt om arbeidsplassen sin dersom den offentlige debatten bare fokuserer på det som ikke fungerer, gjerne basert på anekdotiske historier og skrekkeksempler, sier Flygel.

Evaluerer behandlingen

Én løsning på rekrutteringsproblemene er å gi psykologene rom til å bruke faget sitt på en god måte, mener Mattias Victor og Maj Egeland.

– Faget kan gi svar på hva som er god hjelp for den enkelte pasient, og det er noe som engasjerer behandlerne, sier Victor.

Han mener lokale ledere kan invitere til faglige samtaler om hva som er bra for den enkelte pasienten og legge til rette for at klinikerne har rammer til å gjøre det som virker.

På Lovisenberg har de utviklet en egen løsning for å evaluere behandlingen. Registeret LOVePROM samler tilbakemeldinger fra pasientene.

Det viser blant annet sammenhengen mellom hvor ofte pasientene får behandling og hvor fornøyde de er med den.

– I vårt kvalitetsregister kan vi se at de som får samtaler ukentlig eller oftere, oppnår raskere og større bedring sammenliknet med de andre, sier Victor.

– Da må vi hjelpe klinikerne med å prioritere og kanalisere ressursene slik at dette er mulig å få til.

Strategi for bedre rammevilkår

Psykologlederne har andre muligheter enn behandlerne til å påvirke systemene, mener fagsjef Kim Edgar Karlsen i Psykologforeningen. (Foto: Fartein Rudjord/Psykologforeningen)

Samtidig bruker lederne ved Lovisenberg kvalitetsregisteret til å vise fram for oppdragsgiver hvordan de kan se på kvalitet i tjenestene og hva som skal til for å få til virksom og individuelt tilpasset behandling.

– Et håp er at slike lokale kvalitetsregistre som tar utgangspunkt i hva som hjelper den enkelte pasient, kan bidra til å dreie samtalene om fag og kvalitet over på et mer relevant spor også oppover i systemene, sier Egeland.

Psykologforeningen støtter bruk av pasientrelaterte målinger i lokale sammenhenger og har laget en policy for bruk av kvalitetsmålinger .

Foreningen jobber opp mot myndighetene for å skape forståelse av hva som gir kvalitet i behandlingen:

• Psykologforeningens strategi for påvirkningsarbeid i spesialisthelsetjenesten 2019–22

Målet er å sikre bedre faglige rammebetingelser så pasientene får nødvendig behandling. Det betyr også tilstrekkelige økonomiske betingelser og god nok tilgang til psykologer.

Fagsjef Kim Edgar Karlsen i Psykologforeningen legger vekt på betydningen av at psykologer er blitt en toneangivende faggruppe også i lederstillinger.

– Psykologlederne har gode forutsetninger for å forstå de faglige problemstillingene klinikerne sitter med. Samtidig møter de systemutfordringene på andre arenaer enn behandlerne og har andre muligheter til å påvirke systemene. Derfor er det viktig for oss å høre godt etter når de deler sine erfaringer og foreslår løsninger, sier Karlsen.

Lojalitetskonflikter og kommunikasjon

Blant andre temaer lederne diskuterte på samlingen, var lojalitetskonflikter og kommunikasjon, kulturbygging, kvalitetsmål, ressursprioritering og virksomhetsstyring.

Flere av lederne har meldt tilbake til Psykologforeningen at de synes det er nyttig å møtes på tvers av landet for å dele erfaringer, problemer og løsninger.

– Vi står i mye av det samme, og det er interessant å høre hvordan andre har prøvd å løse utfordringer, sier Linda Knudsen Flygel.