De siste årene har det vært en dobling i andelen som får forskrevet resept på antidepressiva i aldersgruppen 15- 20 år, fra cirka én prosent til to prosent. Det fremgår av Folkehelseinstituttets rapport Psykisk helse i Norge  som ble publisert 18. januar.

Det mener psykologpresidenten maner til ettertanke. Han understreker at ikke all medisinbruk er negativ.

– Men hvis vi bidrar til en forestilling om at piller kan være «enkle» løsninger på psykiske lidelser, sender vi gale signaler til unge mennesker og kan undergrave evnen og kraften de har til endringer i eget liv, sier han.

Tor Levin Hofgaard

Han henviser til faglige retningslinjer som anbefaler samtalebehandling som førstevalg ved mild til moderat depresjon. Dessuten har langt de fleste selv et ønske om prat fremfor piller når de får psykisk helseplager

–  Tall fra Norsk helsepolitisk barometer  viser at tre av fire sier de vil ha samtalebehandling når de sliter psykisk, ikke medisiner, påpeker Hofgaard.

Trenger alternativer

Han mener derfor det haster med å bygge opp gode alternativer i form av lokale tilbud om psykisk helsehjelp der folk bor. Der unge mennesker kan møtes av noen som kan hjelpe dem med å sortere tanker og følelser.

Han advarer likevel mot troen på at god psykisk helse først og fremst skapes i helsevesenet.

"

Det haster med å bygge opp gode alternativer i form av lokale tilbud om psykisk helsehjelp

"

– Grunnlaget for god psykisk helse blant barn og unge skapes der vi lever og oppholder oss til daglig; i familien, i barnehagen, på skolen, på fritidsarenaene. Trives vi og mestrer utfordringene der vi tilbringer tid, styrkes det psykologiske immunforsvaret, og vi slipper personlige og samfunnsmessige kostnader med reparasjoner, påpeker han.

Kontakt med eget følelsesliv

Han ønsker at vi skal retter blikket mot oppvekstbetingelsene vi tilbyr barn og unge. Lar vi dem få tid i hverdagen til å komme i kontakt med sitt eget følelsesliv, eller er de neddynget i prestasjonskrav og daglige aktiviteter som gjør at de aldri får anledning til å bli kjent med seg selv? Hva slags relasjoner har vi som foreldre til de unge når vi eksempelvis møter dem over middagsbordet? Er det rom og aksept for et mangfold av tanker og følelser?

Hofgaard mener at skolen er sentral: Hva må være på plass for et godt sosialt skolemiljø? Hva er betingelsene for en mobbefri skole? Kort sagt: Hvordan kan skolen bidra til å fremme god psykisk helse?

"

Neddynger vi unge mennesker i prestasjonskrav og daglige aktiviteter slik at de aldri får anledning til å bli kjent med seg selv?

"

Skolen har en nøkkelposisjon

– Skolen har en nøkkelposisjon i arbeidet for å skape god psykisk helse, mener Hofgaard.

– Vi trenger en skole som bidrar til å bygge grunnmuren unge trenger for at de bedre skal kunne forstå seg selv og sine relasjoner med andre. Et fag der det sentrale målet bør være å forstå hvordan følelser, tanker og atferd henger sammen og inngår i et evig samspill med omgivelsene. Mange skoler har allerede tatt grep og satt  tanker og følelser på timeplanen. Jeg tror det er helt nødvendig, sier han.