− Aldring er ingen katastrofe, hevder Lunde, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ønsker et oppgjør med det hun mener er utbredte aldersstereotypier.

Åtte raske om Linn-Heidi Lunde

Gå til andre hedersgjester.

Eldrebølgen er overdrevet

En av de vanligste er forestillingen om at eldre er en ensartet gruppe med sykdom og funksjonssvikt som viktigste kjennetegn.

− Det skjer jo endringer over hele livsløpet, og forfall er ikke noe som er forebeholdt eldre år. Hele livet er en vekslevirkning mellom forfall og vekst, påpeker Lunde.

Hun mener eldrebølgen er sterkt overdrevet og henviser til forskning som viser at de fleste eldre er friske og vil ikke ha behov for sykehjemsplass,.

− Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, den såkalte HUNT-studien, viser at pleie- og omsorgsbehovet i aldersgruppen 67-80 år blitt halvert de siste årene. Og det er ingen automatikk i at behovet skyves lenger frem ti d fordi vi lever lenger enn før. Mye tyder altså på at vi ikke bare får flere år. Ved riktig livsstilsvalg er muligheten stor for at vi også er relativt friske i den tiden vi vinner, sier Lunde.

Psykologisk behandling fremfor medisiner

Hun advarer mot aldersstereotypien som blant annet kommer til uttrykk gjennom oppfatningen om at eldre er lite endringsvillige. Det har blant ført til at eldre får et dårligere tilbud om psykiske helsetjenester enn andre befolkningsgrupper.

− Fagfolk undervurderer utbyttet eldre mennesker kan ha av psykologisk behandling og tilbyr medisiner isteden. Dette skjer til tross for at både norsk og internasjonal forskning viser at eldre har like stor nytte av psykologisk behandling som yngre.

I sitt eget doktogradsarbeid om eldre smertepasienter, dokumenterte Lunde at pasientene på lengre sikt har bedre effekt av psykologisk behandling enn av medisiner. Hun viste at pasientene kan ha god nytte både av kognitiv terapi og behandlingsmetodikk basert på oppmerksomt nærvær (mindfulness).

Eldrepsykologen tar til orde for en holdningsendring hos helsepersonell. Kanskje særlig hos fastlegene, som først møter pasienten. Men også hos psykologene.

− Eldre er mer nysgjerrige, åpne og fleksible enn vi tror. Dette bør få konsekvenser for hvordan de blir møtt av oss som befolker tjenesteapparatet, sier hun.

Hindrer livsutfoldelse

Lunde mener aldersstereotypier begrenser livsutfoldelsen. Stereotypiene kan manifestere seg ved at voksne, men godt kvalifiserte arbeidstakere ikke blir innkalt til intervju fordi arbeidssøkerens fødselsdato automatisk fremkaller forventninger hos arbeidsgiver om mentalt forfall og manglende omstillingsvilje. Stereotypiene kan til syvende og sist smitte over på den enkelte og bremse personlig utvikling fordi vi forventer for lite av oss selv.

− Det er for eksempel en utbredt oppfatning at eldre vegrer seg mot å ta i bruk ny teknologi. Igjen er faren stor for at vi er ofre for myter. I en amerikansk studie fant forskerne at eldre arbeidstakere var liket flinke til å holde tritt med teknologiske endringer og lære nye ferdigheter, som yngre kolleger, påpeker Lunde i boka.

Vil ikke romantisere

Hun ønsker ikke å romantisere alderdommen. Livet har sin pris. Før eller siden sliter vi ned reservene. Sannsynligheten for sykdom og kroppslige plager tiltar, og døden er en hundre prosent sikker utgang på livet for samtlige av oss. Men Lunde synes det er viktig å minne om at vi har gode muligheter for å utvikle oss, nær sagt helt inn i solnedgangen.
− Vi må aksepter livets gang. Men det er leit hvis vi for eksempel føler oss tvunget til å gå av med pensjon når vi har fylt 62 hvis vi egentlig ønsker noe annet og pensjoneringsbeslutningen er basert på myter. Det er aldri for sent å lære noe nytt, sier hun.

I boka gjør hun oppmerksom på pilene som for mange peker oppover i eldre år. De kan gjelde både følelsesmessig velvære, høyere nivå av positive følelse og større grad av selvaksept. Unntaket er de aller eldste og mest hjelpetrengende der forekomsen av ensomhet og dermed depresjon, er høyere enn hos yngre.

Større interesse blant studentene

Hun mener vi selv har stort ansvar for å ivareta egen utvikling i eldre år, og slår et slag både for fysisk og mental trening.
− Skal vi bremse forfallet, trenger både kropp og hode trenger stimulans. Uttrykket ” Use it or lose it”  gjelder både muskler og hjerneceller. Dette er etter hvert allmenn kunnskap som gi oss anledning til å påvirke hvor lenge vi selv kan være selvhjulpne og dermed  livskvaliteten i egen alderdom. For det er jo ikke først og fremst døden vi frykter, men å være avhengig av andre, sier hun.

− Hvorfor velger ikke flere psykologer klinisk eldrepsykologi som spesialitet?
− Jeg tror forfallstenkningen også farger psykologenes syn på hva aldring innebærer. Det stenger for et mangfoldsperspektiv på aldring. Noen ganger undres jeg over at refleksjonsnivået ikke er høyere. Men jeg registrerer med glede en tendens til at psykologstudentene viser en økende interesse for feltet. Ved profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø har de for eksempel opprettet flere praksisplasser i førstelinjen der det er anledning til å få innblikk i hvor spennende det er å jobbe med eldre. Det gir grunn til optimisme, sier Linn-Heidi Lunde.