Med mer enn 150 forhåndsinnsendte spørsmål sto president Håkon Kongsrud Skard og visepresidentene Arnhild Lauveng og Hanne Indregard Lind klare til å møte foreningsmedlemmene mandag 16. januar.

Blant annet ble nedprioritering av budsjettene til psykisk helsevern og underkapasitet i tjenesten diskutert.

Til spørsmål om førstnevnte og byggeprosjekter svarte Lind:

– Vi ser at finansieringsmodellen for sykehusbygg gjør at man må spare inn, og at det særlig går ut over psykisk helsevern.

Hun fortsatte:

– Dagens finansieringsmodell er dårlig for helsetjenestene. Psykologforeningen vil utarbeide materiell for tillitsvalgte om når og hvordan de bør gå inn i byggeprosessene.

Bekymret for manglende ressurser

Får foreningen gjennomslag for innspillene sine om underkapasitet i tjenesten og unødig rapportering?

Dette var et av spørsmålene som deltakerne sendte inn underveis i møtet. President Skard svarte:

– Vi fikk gjennomslag da psykiske lidelser var tema under stortingsvalget i 2021. Men mye har skjedd siden den gang, og i dag er det mange grupper som melder om behov innen helse, skole og andre sektorer. Men budskapet om overdreven rapportering har fått gehør. Helseministeren har både snakket om dette og gitt i oppdrag til Helsedirektoratet og helseforetakene å finne måter å redusere omfanget.

Psykologforeningen mener vi trenger en satsning både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten .

Henvisningene til psykisk helsehjelp har økt drastisk under pandemien og de siste årene. Likevel har tidligere helseminister Bent Høies «gyldne regel» om prioriteringen av psykiske helsetjenester over somatisk helse blitt fjernet.

– Dette bekymrer oss, sa Skard. – Den gylne regel medførte i noen tilfeller mer ressurser og bidro nok også til å skjerme disse tjenestene fra kutt. Selv om regelen i sum dessverre ikke fungerte etter hensikten.

Nestleder Arnhild Lauveng var klar i sin uttalelse om temaet:

– Vi skal fortsette å holde presset oppe for å få mer ressurser ut av regjeringens opptrappingsplan, og der bør vi samarbeide med både brukerorganisasjonene og våre medlemmer og utvalg. Vårt fokus må være å synliggjøre uverdige forhold, og at ressursene ikke står i stil til behovet.

En forening også for de private

På tampen av det åpne møtet svarte Skard på en bekymring: Er Psykologforeningen kun en forening for de som jobber i det offentlige?

– Nei, det er ikke tilfelle, svarte Skard.

– Vi jobber for private psykologer, og får stadig flere medlemmer som jobber i det private uten driftstilskudd. Private psykologer er et supplement til det offentlige helsevesenet, fortsatte han.

Både Lind og Lauveng var enige i dette, og pekte på foreningens nye sektorutvalg for psykologer som jobber helprivat.

– Nå etter landsmøtet i november oppretter vi dette sektorutvalget, og får dermed et bedre bilde av de private psykologenes utfordringer og hvordan vi kan bistå denne delen av medlemsmassen vår fremover, sa Skard.

Møtet dekket flere andre temaer over nitti minutter. Dette er en årlig begivenhet hvor alle medlemmer kan sende spørsmål og delta digitalt.