21. september 2009
Hvor skal det ende med norsk helsevesen dersom Arbeids og inkluderingsdepartementets (AID) forståelse av forsvarlig helsehjelp skal få gjelde? I dag gikk departementet, ved statssekretær Libe Rieber Mohn, ut i radioens P4 og kritiserte at helsepersonell har latt seg ansette ved Kirkens Bymisjon og Røde Kors sitt nye helsesenter for ulovlige asylsøkere, som åpner neste måned. AID begrunner kritikken i at dette går ut over asylpolitikken til regjeringen. Men er det faktisk politisk helsepersonell vi ønsker oss i dette landet?
Jeg vil be AID holde seg unna å gi råd til helsepersonell om hvordan de skal gjøre sin jobb. Vi hjelper alle. Uansett hvem de er. Våre forpliktelser i forhold til å gi folk hjelp er fullstendig uavhengig av hvilken politikk den til enhver sittende regjering ønsker å føre. Vi er ikke politiske verktøy for å oppnå politiske mål, vi er helsepersonell, som har ett eneste fokus – å hjelpe individer som har helseproblemer. Vi har et selvstendig ansvar for alt vi gjør, og er forpliktet til å opptre forsvarlig i forhold til helsemessige vurderinger – ikke ut fra politiske vurderinger.
For la oss se hvordan AIDs logikk eventuelt kunne få utslag innen andre områder. Det er et selvsagt og sentralt mål for regjeringen å forebygge hjerte- og karsykdommer og diabetes. For å bidra i dette helsepolitiske målet kunne selvsagt helsepersonell velge å bare hjelpe dem som ikke spiste fet mat, ikke drakk sukkerholdig brus og som gikk på SATS tre ganger i uken. Det å hjelpe dem som valgte å bry seg lite om regjeringens helsepolitiske mål underminerer jo politikken til regjeringen om at folk skal spise sundt. Og det må vi – i følge AID – ikke drive med. Så slutt med dyrt utstyrt for KOLS pasienter, slutt med dialysemaskiner og kompleks hjertekirurgi. Alt dette står i veien for regjeringens mål om at folk skal leve sunnere, og selv tenke på hva de putter i munnen.
Det samme kunne vi sagt om dem som kjører uten bilbelte, blir skadd, men overlever. Hvorfor skal vi hjelpe dem? I følge AID sin logikk bidrar vi jo da til at folk ikke bruker belte, når vi gir dem hjelp uansett om de ikke forholder seg til loven. Nei la dem blø der i veien. De brøt jo loven, og underminerte ikke minst regjeringens politikk om at ingen skal dø på norske veier. Slik kan vi selvsagt ikke ha det.
Jeg mener AID i sin retorikk faktisk spiller på fremmedfrykt når de argumenterer som de gjør. De vet det er lettere å si at vi ikke skal hjelpe ulovlige asylsøkere som trenger helsehjelp, enn å si at vi ikke skal hjelpe hvite norske nordmenn når de gjør en hel masse i livene sine som forhindrer regjeringen å oppnå sine politiske mål. Det blir ingen storm i avisene eller på nettforum når regjeringen sier det de nå gjør. Men hadde de sagt at nordmenn fikk klare sine helseproblemer selv dersom de hadde spist litt for mye fet mat, er jeg ikke i tvil om hvordan aviseforsidene ville sett ut.
Norsk Psykologforening hadde forespørselen fra Røde Kors og Kirkens Bymisjon oppe til behandling i sitt Sentralstyre. Ingen der var i tvil om hva som skulle være svar på den forespørselen. Det samme skjedde i Legeforeningen og Sykepleierforbundet. Det burde ikke overraske noen.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.