Ringerike og Hole kommune får honnør for tilbudet som raskt ble mobilisert av kommunens kriseteam som fikk bistand av blant annet psykologer, psykiatere og psykiatriske sykepleiere. Fagfolkene ”strømmet til for å hjelpe”, mange uten å bli innkalt, påpekes det i rapporten.

Også mye av arbeidet som ble iverksatt av hjemkommunene, får tommelen opp av kommisjonen: ”Det er lagt ned mye ressurser og innsats fra kommuner for å få til en god psykososial støtte til og oppfølgning av de rammede, og mange berørte har mottatt tilpasset støtte fra kommunene”, heter det i kapittel 9 i NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Tilstrekkelig oppfølging?

En egen spørreundersøkelse i regi av kommisjonen, avdekker imidlertid lokale forskjeller i oppfølgingsarbeidet. Dessuten oppleves kriseberedskapen for psykiske skader som mangelfull: Flere av de etterlatte fra Utøya har rapportert om varierende oppfølgning i kommunene.

En del har også framhevet at enkelte grupper av etterlatte, som søsken, steforeldre og besteforeldre, ikke ble omfattet av oppfølgningen. Også de ansatte i regjeringskvartalet har stilt spørsmål og uttrykt usikkerhet med hensyn til om de som trenger det, har fått og får tilstrekkelig psykisk oppfølgning.

Kommisjonen foreslår å forskriftsfeste kravet om psykososiale kriseteam i kommunene. ”Dette vil kunne forbedre kommunenes innsats ytterligere, samt sikre at de rammede får god oppfølgning uavhengig av hvor i landet de bor,” heter det i rapporten.

Profesjonell hjelp

Fagsjef Anders Skuterud i Norsk Psykologforening støtter forslaget om å gjøre psykososiale kriseteam til en lovpålagt tjeneste i kommunene.

- Psykososial kriseteam bidrar til å sikre profesjonell psykososial oppfølging uansett om man er rammet av terrortragedien 22. juli eller er berørt av katastrofer som selvmord, alvorlige trafikkulykker og brå død. Et slikt tilbud må være tilgjengelig uavhengig av hvor i landet man bor, understreker han.