«70 000 barn, eller 2 300 skoleklasser, har psykiske helseutfordringer som er så store at de bør gis hjelp». Hva vil statsråden gjøre for å styrke både det forebyggende arbeidet og behandlingstilbudet innen psykisk helse til barn og unge? spurte venstre-representanten.

Høie viste til flere tiltak:

• En egen stortingsmelding om primærhelsetjenesten i kommunene. Meldingen skal ses i sammenheng med kommunereformen. Psykisk helsearbeid, også tilbud og organisering av helsehjelpen til barn og unge, vil være sentrale temaer i meldingen.
• Bedre skolehelsetjeneste og flere helsesøstre
• Flere psykologer i primærhelsetjenesten

Høie understreket at altfor mange barn og unge opplever at de må bli veldig syke før de er syke nok til at de får en henvisning videre til spesialisthelsetjenesten.

– Derfor har jeg veldig stor tro på at får vi bygd ut en god psykologtjeneste i kommunene, vil veldig mange barn i løpet av noen få konsultasjoner kunne få de redskapene som de trenger, for å komme tilbake i en situasjon der de mestrer livets utfordringer.

Høie lovet at barna selv skal sitte ved bordet når myndighetene utformer framtidens helsetjenester. Han henviste blant annet til Barneombudets ferske rapport   Helse på barns premisser , der barn og unge blant annet har formidlet hva de tenker om tjenestene de får ved barne- og ungdomspsykiatrien når de har vært utsatt for vold og overgrep.

Flere ganger under interpellasjonen ble det vist til Psykologforeningens hovedsatsingsområde  Forebygging for barn og unge , der betydningen av gode barnehager blir utpekt som sentralt premiss for utvikling av god psykisk helse hos barn.

Høie viste til at regjeringen i 2014 satser 170 mill. på å bygge opp mer kompetanse og kvalitet i barnehagen.
– Det er også en del av det forebyggende arbeidet. En blir møtt med en barnehage og en skole der det er kompetent personell som jobber. Det er helt avgjørende for disse barna, sa Høie.