Slik innledet psykolog Nina Lang (Diakonhjemmet sykehus) da klinisk helsepsykologi stod på dagsordenen under Psykologforeningens lederkonferanse 2.-3. november i Sandefjord. Drøye 100 deltakere fra hele landet var invitert til å gi et ord med i laget både når det gjaldt profesjonsutvikling, kvalitetsmål i helsevesenet, spesialistutdanningen og hvordan prinsippet om lavterskeltjenester kan anvendes også andre steder enn i kommunen.

Stor helsegevinst

Sammen med kollega Elin Fjerstad var Lang invitert for å argumentere for hvorfor tidlig psykologisk intervensjon også er hensiktsmessig på sykehusene. Begge er sentrale i utviklingen av en pilot for klinisk helsepsykologi i somatikken, et prosjekt som Helsedirektoratet i høst bevilget 1,6 millioner til. Nå vil de ha Psykologforeningen med på laget ved å gjøre klinisk helsepsykologi til strategisk satsingsområde.

- Helhetlig behandling innebærer at vi tar de praktiske konsekvensene av at kropp og sjel henger sammen: Hvordan kroppen vår fungerer, er avhengig av hvordan vi fungerer mentalt og omvendt, sa Lang.

Lang og Fjerstad viste til undersøkelser som slår fast at forekomsten av depresjon og angst er to til tre ganger så høy hos kronisk syke som i den friske delen av befolkningen.
 - Depresjon i kombinasjon med somatisk sykdom er like farlig som røyking blant annet fordi pasienten blir i dårligere stand til å hjelpe seg selv.

Paradoks

De mener psykologen kan hjelpe pasienter til livsstilsendringer, der etterlevelsen i dag bare er 10-20 prosent.
 - Klinisk helsepsykologi bidrar til å forebygge gjentatte besøk hos lege og økte kostnader i helsevesenet. Psykologers kompetanse kan dessuten brukes til å veilede helsepersonell til å kommuniserer bedre.

- Det er et paradoks at det er lettere å få psykologhjelp hvis man har helseangst og er redd for en sykdom man ikke har, enn når man har angst for den sykdommen man faktisk har, sa Fjerstad.

De to psykologene fortalte at helsepsykologi tradisjonelt retter oppmerksomheten mot forebygging, livsstil og folkehelse. I klinisk helsepsykologi legges det imidlertid vekt på psykologien skal integreres i sykehusets behandling av pasienten. I motsetning til i Norge, står fagfeltet står sterkt andre steder i Europa og i USA.

Ulike psykologroller

Petter Øgar.

Ekspedisjonssjef Petter Øgar i Kommunetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgikk hovedprinsippene i samhandlingsreformen. Han understreket at kommunen kommer til å få større frihet til selv å organisere helsetjenestene. Men han var snar til å signalisere at overføringene til kommunene ville sette rammer og at lovfesting av kommunale psykologtjenester ikke er dagsaktuell politikk.

- Pengene sitter langt inne, og vi må jobbe smartere skal vi utvikle et helsevesen med bærekraft, sa han.

Øgar skisserte flere utfordringer for psykisk helse i kommunene: Udekket behov for store pasientgrupper med angst, depresjon, rus og sammensatte lidelser (eldre), plikt til å ta imot pasienter fra spesialisthelsetjeneste og begrenset tilgang på helsepersonell.

- I dette bildet er psykologer en relevant yrkesgruppe, og jo flere roller dere kan fylle utover en tradisjonell klinikerrolle, jo mer anvendelige vil dere oppleves i kommunene, sa han.

Presentasjoner fra konferansen:

Anders Molander, Høgskolen i Oslo: Profesjoners grunnlag.

Henning Bang, Universitetet i Oslo: Har vi bruk for (helseutdannete) psykologer i organisasjoner?

Camilla Batalden, Bjørnson Organisasjonspsykologene: Utfordringer for organisasjonspsykologer.

Bjørn Lydersen, Mental Helse: Hvor relevant er egentlig psykologprofesjonen i helsetjenesten?

Anne Flagstad, Oslo Universitetssykehus: Hvordan kan psykologene bidra konstruktivt i helsevesenets tjenesteproduksjon?

Birgit Valla, Stange kommune: Hvordan kombinere evidens og brukerperspektiv for å sikre kvalitet?

Nina Lang og Elin Fjerstad, Diakonhjemmet sykehus: På tide med en satsning på klinisk helsepsykologi i Norge?

Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet: Samhandlingsreformen –

Gisken Holst (FER) og Karen Hassel (AFEK). En ripe i lakken - arbeidet i Fagetisk råd og Ankeutvalget.