Han mener lønnsoppgjøret er en nøkkelfaktor i arbeidet for å utvikle spesialisthelsetjenesten i tråd med samfunnets ambisjoner om et tjenestetilbud med høy kvalitet og kompetanse.

- Kvalitet og kompetanse er uatskillelige størrelser i helsevesenet. For å rekruttere spisskompetanse, belønne omstillingsvilje, ansvar og innsats, er lønnsvekst et helt nødvendig virkemiddel. Da må vi ikke bruke pengene slik at alle får lik kompensasjon, sier Frøyland til psykologforeningen.no etter å ha inspirert 50 foretakstillitsvalgte til dyst foran årets mellomoppgjør.

Premissleverandører for kunnskapsutvikling

Frøyland er ikke minst opptatt av forskning. Han mener psykologer er en sentral premissleverandør for systematisk kunnskapsproduksjon. I dag har helseforetakene ambisjoner om at fem prosent av budsjettene skal brukes på forskning.

- Det er mye penger, og langt det meste går til somatikken. Vi mener det er viktig for å kunne utvikle spennende nye fagtilbud til befolkningen, at det stimuleres til rekruttering av spisskompetente forskere til sykehusene også inne psykisk helse-feltet, sier han.

- Kveldsåpent, nei takk

Visepresidenten henviser til signalene helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ga i sin tale til helseforetakene 30. januar.

I sin tiltakspakke på 10 punkter gikk statsråden blant annet inn for lengre åpningstid ved sykehusene.  Frøyland mener realiseringen av et slikt forslag kan stå i direkte motsetning til behovene til pasienter med psykiske helseproblemer.

- For våre pasientgrupper vil dagtidsåpning være et poeng i seg selv. For eksempel vil ruspasienter være tjent med godt innarbeidete dagrutiner. Barn vil ofte være slitne etter kl 17:00, påpeker han.

- For at mye av arbeidet skal være effektivt, er det dessuten en forutsetning å kunne få kontakt med andre hjelpeinstanser under behandlingsprosessen. Og det vil jo ikke kunne skje om man arbeider på kvelden, sier han og varsler et mindre effektivt psykisk helsevern om kveldstidsåpne poliklinikker blir en realitet.