10. desember 2013 (endret 11. desember 2013)
Syv prosent av alle pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare, men venter på et kommunalt tilbud. Flere har ventet i flere år på et egnet botilbud, fremgår det av en rapport fra Sintef.
Klinikkdirektør Kristin Jordheim Bovim ved Haukeland universitetssjukehus sier til Vårt Land at pasientene hoper seg opp og kaller situasjonen «fryktelig trist».
– Hos oss bor det mellom ti og 15 utskrivningsklare pasienter. Det er i overkant av 10 prosent av alle pasientene våre, sier hun.
Last ned rapporten: Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter – omfang og kjennetegn ved pasientene
Pasienter som er ferdig behandlet på Haukeland får flytte til distriktspsykiatrisk senter (DPS) for videre rehabilitering i en overgangsperiode, før de bosettes i kommunene. Men pasientene blir værende på sykehuset fordi kommunene mangler tilbud. Pasientene trenger et bofellesskap i kommunene med bemanning hele døgnet.
Kjersti Toppe (Sp), medlem av helsekomiteen på Stortinget sier til Vårt Land at samhandlingsreformen som ble innført i 1. januar 2012 har bidratt til å forverre situasjonen for denne gruppen. Hun vil innføre «bøter» også for utskrivningsklare psykiatriske pasienter.
– Jeg ser ingen annen måte å gjøre det for å oppdra disse kommunene som ikke gjør jobben sin, og innrømmer at de rødgrønne kunne gjort mer for pasientgruppen mens de selv satt i posisjon.
I følge Sintef-rapporten erårsaken til at pasientene ikke er utskrevet at de mangler et kommunalt boligtilbud. Mange behandlere og pasienter vurderer at pasienten som er utskrivningsklar trenger et døgnbemannet botilbud.
Ventende utskrivningsklare pasienter har oftere alvorlige psykiske lidelser sammenliknet med pasienter som ikke er vurdert som utskrivningsklare. De er oftere menn enn kvinner, de har lav utdannelse, ofte innlagt for øyeblikkelig hjelp og en høyere andel er reinnlagt (innen 30 dager), hjemkommune er ofte storby og de har dårlige nettverk (familie/venner). Dette er altså pasienter som sannsynligvis trenger omfattende tilbud i kommunene i tillegg til omsorgsbolig med bemanning eller tilsyn.
«Mange kommuner vil si at disse pasientene er for syke til at de kan gi dem et forsvarlig tilbud med de ressursene de har tilgjengelige. Spesialisthelsetjenesten og kommunen må samarbeide tett om disse pasientene for å gi de et godt tilbud også når behandling i psykisk helsevern er ferdig. Dette er pasienter kommunen ikke kan ha ansvaret for alene,» heter det i Sintef-rapporten.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Psykologforeningens oppskrift for bedre samhandling om psykisk helse for barn og unge: • Forløpsgaranti framfor pakkeforløp • Gode psykologtjenester i kommunen • Lytte til unges egne råd om hva de trenger.
Forandringsfabrikken er ute med råd om god praksis i psykisk helsevern for barn og unge. «Bli kjent for trygghet», lyder ett av dem.
Emneord: førstelinjen , samhandlingsreformen , spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.