Etter at regjeringen har testet ut ulike modeller for psykologer i kommunen siden 2009 har vi i dag i underkant av 300 psykologer i norske kommuner. Fra 2013 har regjeringen etablert det de kaller en rekrutteringsordning i Statsbudsjettet. Under åpningen av psykologikongressen offentliggjorde  helseministeren at regjeringen fra 2014 vil øke bevilgingene til rekrutteringsordningen fra 60 millioner til 100 millioner kroner. Det et gir et potensial på 150 nye psykologer.

− Jeg har stor tro på at kommunene vil gjøre seg nytte av pengene, sa statstråden, men ga tydelig beskjed om at han ikke har tro på en fast finansiering.

Ut av kontoret

− Det er å underkjenne at kommuner er forskjellige og har forskjellige måter å løse sine utfordringer på. Har de gode erfaringer med psykologene, vil psykologene få bli, sa han.

Helseministeren ønsker seg ikke flere klinikere som sitter på kontor. Han understreket at psykiske helsetjenester skal være en arena for stor grad av tverrfaglighet.

Les hele Jonas Gahr Støres tale.

Aktive kommunepsykologer han har møtt, får æren for utvidelsen av rekrutteringsordningen til kommunepsykologer. Utvidelsen skal realiseres over neste års statsbudsjett hvis Støre fortsatt sitter i stolen.

Ringer i vannet

Heidi Tessand

− Da jeg møtte kommunepsykolog Heidi Tessand og så hvordan hun jobbet ute på skolene, i idrettsforeningene blant annet med barn med ADH-stempel i panna, skjønte jeg hva man kan få til. Disse psykologene skaper ringer i vannet, sa Støre

− Mange andre faggrupper trenger nærkontakt med den kunnskapen dere har. Måten Heidi og mange andre jobber på, faller sammen med folkehelsebegrepet, sa helseministeren.

Sårbart tilbud

President i Norsk Psykologforening sier det er gledelig at helse- og omsorgsministeren nå vil gjøre det lettere for kommunene å gi et bedre psykisk helsetjenestetilbud til befolkningen.

− Ved å utvide rekrutteringsordningen som regjeringen selv har etablert, vil flere kommuner kunne tilby lett tilgjengelige psykologtjenester, sier han.

Han frykter likevel for at tilbudet ikke er robust nok: Tidsbegrensningen gjør at tilbudet som kommunene bygger opp, blir veldig sårbart. Dessuten er tilskuddsmidlene avhengig  av årlige bevilgninger i Stortinget.

Varig finansiering

− Dermed er risikoen til stede for at stillingene kan forsvinne etter noen år. Det er rart når regjeringen sier at dette er viktig for folk, sier Hofgaard.

Helt fornøyd blir han derfor ikke før regjeringen innfører en varig finansiering på samme måte som de f.eks gjorde da de bestemte seg for at kommunene skulle ha fysioterapeuter. Det ga en kraftig vekst i tilbudet fordi kommunene visste at dette var et spleiselag mellom dem, trygdefinansiering og driftstilskudd fra staten.

− Først når det er på plass en fast finansiering, kan befolkningen være trygge for at det ikke er postnummeret i som avgjør om de får et godt psykisk helsetilbud eller ikke.

Samhandlingsreformen

Støre understreket at psykisk helse og rus hele tiden vært en del av samhandlingsreformen.

Han sa han har oppfattet kritikken av at regjeringen ennå ikke har fått innført de økonomiske virkemidlene for psykisk helse og rus.

− Vi jobber med det, men at det er komplisert. Det er heller ingen unnskyldning for manglende satsing i helseforetak eller kommuner. Kirurgi er heller ikke omfattet av de økonomiske virkemidlene, men ingen bruker det som argument for å nedprioritere operasjonsstuer, sa han