29. oktober 2014 (endret 30. oktober 2014)
− Øremerking kan bli aktuelt hvis pengene som er bevilget til kommunale psykiske helsetjenester, benyttes til andre formål. Det sa statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet på Psykologforeningens lederkonferanse 29. oktober.
Bekymringene for at friske midler til psykiske helsefeltet i kommunene skal brukes til annet enn de er tiltenkt, har bidratt til å skru opp volumet på kravet om øremerking. Det har regjeringen ingen umiddelbare planer om. Men den har ved flere anledninger understreket at den vil følge nøye med på fylkesmannens oversikter over hva kommunene faktisk bruker pengene på.
− Vi mener alvor med å satse på psykisk helse og vurderer øremerking hvis ikke kommunene følger opp, sa Normann.
Statssekretæren skrudde opp forventningene til det psykiske helsefeltets plass i regjeringens planer for primærhelsetjenesten, da hun gjentok løftet om å lovfeste psykologer i kommunen og bedre yrkesgruppens rammebetingelser. Hun signaliserte behov for at psykologer jobber langt mer forebyggende enn før. Det skal blant annet skje ved at de skal støtte og veilede tjenester som allerede eksisterer i kommunen.
− Det forutsetter at nye arbeidsformer tas i bruk. At kommunepsykologene ikke gjemmer se inne på et kontor for å drive individrettede tjenester, sa hun.
− Flere kan få tidlig hjelp hvis helsesøster, barnehagepersonell, lærere og fastleger får noen å spørre og diskutere med, noen som kan gi råd for videre oppfølging, sa hun.
Anne-Grethe Skjerve
Ny arbeidsformer er resultatet av innsatsen også til Anne-Grethe Skjerve i samhandlingsteamet i Bærum kommune. Gjennom tett samarbeid har kommunen, Bærum DPS og NAV lagt til rette for å fange opp pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelse.
Målgruppe er de som ”faller mellom alle stoler”; de som ikke klarer å nyttiggjøre seg av eksisterende tilbud. Diagnose og alder er uvesentlig.
Samhandlingsteamet består av til sammen 5, 2 stillinger som er sammensatt av brøkdeler av stillingene til en hel flokk med fagpersonell både ved Bærum DPS, kommunen og NAV. Ordningen bidrar − i følge Skjerve − til å åpne veggene mellom sektorene, binde sammen ulike kulturer og hindre at pasienter havner i et ansvarsmessig tomrom.
− Vi fant ut at vi har alt vi trenger, vi måtte bare snu litt på flisa. Vi trenger ikke store reformer for å jobbe smartere, sa Skjerve.
Ni av ti kommuner mener psykologene hjelper dem å nå viktige helsepolitiske mål.
Regjeringen vi ha flere psykologer i kommunene. Nå kan du søke tilskudd til rekruttering.
God tilgang til psykisk helsehjelp, skepsis til institusjonalisering. Slik lød gjennomgangsmelodien da Norge utvekslet erfaringer med baltiske land om frivillige organisasjoners bidrag til å utvikle psykiske helsetjenester.
14 organisasjoner står bak Nasjonal allianse for klinisk helsepsykologi i somatikken.
Folkehelseinstituttet avliver myten om at folk har lav terskel for å definere «vanlige problemer» som psykiske lidelser de søker hjelp for.
Emneord: brukere , førstelinjen , samhandlingsreformen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.