I hvor stor grad påvirkes barns sosiale kompetanse av mye tid i barnehage, av gruppestørrelse og kvaliteten på forholdet til førskolelærer? I liten grad, skal vi tro prisvinneren. Mye tyder på at tidlig barnehagestart verken har positiv eller negativ effekt på fireåringers sosiale ferdigheter og atferdsvansker.

I sitt doktorgradsarbeid «Effects of Childcare on Child Development: Time in Care, Group Size, and the Teacher-Child Relationship» ved NTNU i Trondheim, studerte Solheim potensielle effekter av barns barnehageerfaring i løpet av de første leveårene. Hun så nærmere på variabler som sosial og emosjonell tilpasning ved 4,5 år og 6 års-alder og fant ingen negative effekter av at barna tilbragte mye tid i barnehagen. Slike negative effekter har tidligere framkommet av amerikanske undersøkelser, men funnene lar seg altså ikke overføre til norske forhold.

Overraskende

Mer overraskende er det kanskje at hun heller ikke fant at barnehage nødvendigvis er bra for barnas sosiale kompetanse.
– I den grad det nærmest er opplest og vedtatt at barnehage er viktig for å utvikle sosialt kompetente barn, blir vi nå utfordret. Mye kan tyde på at barnehagen ikke har de positive effektene som noen håper på, men heller ikke noen negativ virkning når det gjelder barns sosiale og psykologiske fungering, sier Solheim.

Hun påpeker at det er flere forhold enn barnehagen som er avgjørende for utviklingen av sosial kompetanse, ikke minst familiemessige forhold og genene barna bærer med seg.

Barna ble undersøkt første gang da de var fire år gamle. De ble undersøkt igjen da de begynte på skolen og da de gikk i tredje klasse. Etter planen skal barna følges opp annethvert år framover.

Største i sitt slag

Solheim understreker at hennes undersøkelse ikke sier noe om effekt av barnehage på eksempelvis kognitiv utvikling og skoleprestasjoner. Undersøkelsen omfatter heller ikke barnehagekvalitet.

Studien er den største av sitt slag som er gjennomført i Norge og omfatter 1000 barn trukket fra populasjonsstudien Tidlig Trygg i Trondheim. Denne studien ledes av professor Lars Wichstrøm ved Psykologisk institutt, NTNU. Solheims studie følger årskullet født i Trondheim i 2003/2004. Dette er generasjonen som omfattes av «barnehageløftet», begrepet som den rødgrønne regjeringen lanserte i Soria Moria-erklæringen i 2005 da den forpliktet seg til å gi alle barn mellom 1 og 5 år et barnehagetilbud.

Elisabet Solheim fikk autorisasjon som psykolog i 2003 etter å ha studert ved NTNU. I dag deler hun psykologlivet mellom arbeidet som kommunepsykolog i bydelen Grünerløkka i Oslo og forsker ved R-BUP Sør Øst.