- Tall har stor påvirkningskraft

Hanne Gaaserød

Hanne Gaaserød

Hva bør psykologer vite om økonomi og hvorfor? Vi stilte spørsmålet under Psykologforeningens tariffkonferanse der tillitsvalgte var invitert til et dypdykk i helseøkonomi.

Hanne Gaaserød, økonomidirektør, Helse Sør Øst:

Innsikt i økonomiske rammebetingelser og resultater gir god mulighet for å påvirke egen hverdag til pasientenes beste. Derfor er det flott om psykologer setter seg inn i viktige rammebetingelser for sin virksomhet. Det gjelder statsbudsjettet, oppdrag og bestilling til helseforetaket og foretakets og egen enhets budsjett. 

Å følge med på egen virksomhets resultater, både for aktivitet, kvalitet og økonomi, gir oversikt og mulighet for å korrigere kursen. Det er også ofte nyttig å sammenlikne egne resultater med andres.

Birgit Aanderaa, konstituert visepresident i Psykologforeningen:

Birgit Aanderaa

Birgit Aanderaa

Tall har stor påvirkningskraft. For å ha nødvendig oversikt og styring må man gjøre bruk av økonomiske modeller og begreper. For å øke nytten av modellene og begrepene bør psykologene gå i dialog med økonomene. For å ha innflytelse, lønner det seg derfor ha innsikt i økonomisk tenkemåte. Det gir grunnlag for å utfordre økonomenes modeller og virkelighetsforståelse.

Deres virkelighetsoppfatning kan i stor grad være preget av somatikken og er ikke automatisk overførbar til psykisk helsevern. Det er for eksempel enklere å identifisere og avgrense en «behandlingsenhet» som et brukket ben enn dimensjonale lidelser som psykiske helseproblemer. Dette gir et større ansvar for avgrensning for behandlere i psykisk helsevern.

Psykologene må bidra med oppdatert kunnskap og klinisk skjønn for at økonomiske modeller og begreper skal bli best mulige. Og skal vi bli tatt på alvor, må vi vite noe om hvordan økonomene resonnerer.

Psykologene som yrkesgruppe har en særskilt interesse for psykisk helse i helseforetakene. Skal psykisk helse få gjennomslaget det fortjener i budsjettdebatter, er det viktig at psykologene gir feltet en stemme.

Mats Larssen, konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør Øst:

Mats Larssen

Mats Larssen

Vi jobber i psykisk helsevern for å gi pasientene et så godt tilbud som mulig. Da må rammene rundt det daglige arbeidet være optimale. Og for å påvirke rammene, må vi kunne noe om økonomi. Det er vi som forvalter faget, det er vi som har best forutsetninger for å legge premissene for tilbudet til personer med psykiske helseproblemer og rusproblemer.

At dagens finansieringssystem eksempelvis ikke er tilpasset ambulante team, er det bare vi som kan formidle. Det er også vi som må fortelle at innsatsstyrt finansiering (inkl diagnoserelaterte grupper) ikke er egnet for psykisk helse- og rusfeltet. Men skal vi få innflytelse, må vi også være villige til å ta ansvar: Vi må skjønne at ressurstilfanget ikke er uendelig. Skal du jobbe innenfor det offentlige, som langt de fleste av oss gjør, er man noen ganger nødt til å inngå kompromisser, noen ganger nødt til å si ”nei”. Det må psykologer også være villige til, og det vil gi oss mer innflytelse og respekt ved neste korsvei.

Werner Nebelung, forhandlingsleder ved Sørlandet sykehus HF:

Werner Nebelung

Werner Nebelung

Det er viktig at psykologer generelt vet at det de gjør, har noen økonomiske konsekvenser. Da vil vi vil kunne gi råd til ledelsen om hvordan vi kan arbeide mer effektivt. Vi kan ikke hjelpe uansett hva det koster. Vi må vite noe om hvordan vi kan oppnå best mulig resultat innenfor de rammene vi har. Vi skal jo ikke fortsette i det uendelige hvis det vi gjør, ikke hjelper mer enn det allerede har gjort.

Økonomikunnskaper er ikke psykologers sterkeste side. Vi ble psykologer for å hjelpe. Da gjør det vondt å måtte prioritere og å skjære ned.  Samtidig sier du fra deg innflytelse hvis du bare bruker trøste og bære-argumenter. Økonomiargumenter har større gjennomslag.  Når jeg for eksempel argumenterer for at forebygging er lurt, bruker jeg ikke argumenter som at barn lider, men at det koster samfunnet det hvite ut av øyet. Blant de som sitter i fengsel har opptil 80 prosent lese- skrivevansker. "For den summen det koster å ha en person fengslet i ett år, kan man dekke begge Agder-fylkene med intensiv lese- og skrivetrening i samme tidsrom?" er én type argument som vil kunne ha større gjennomslagskraft enn at "det er synd på dyslektikere".

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.