Rundt regnet 70 000 barn i alderen tre til 18 år − tilsvarende innbyggerantallet i Kristiansand − trenger behandling for psykiske vansker.

I Oslo, foran fra v: Tonje Anett Homb, Signe K. Owren, Tonje Kvande, Emily Davidsen. Bak fra v: Helena Svendenborg, Julius Aas, Anna Garås og Maren Kopland.

– Det er på tide at denne helseutfordringen får enda større oppmerksomhet enn den har fått til nå. God psykisk helse er grunnleggende for å klare seg godt i samfunnet; i barnehagen, på skolen og i arbeidslivet.

Sterkt engasjement

Det sier representant for Psykologforeningens studentpolitiske utvalg ved Universitetet i Oslo, Signe Krohg Owren.

Hun sier gode oppvekstvilkår for barn og unge er noe av det studentene ved profesjonsstudiet i psykologi brenner aller mest for.

I Tromsø: Lars-Petter Røed, Maiken Tingvold og Jørgen Edvin Westgren

Owren er en av fanebærerne for Psykologforeningens hovedsatsingsområder Barneløftet på Verdendsagen. Budskapet lyser i en tverrpolitisk fargepalett fra trykkferske t-skjorter og brosjyrer,  og er solid forankret i statistikk fra  Statens institutt for folkehelse . Psykiske lidelser er folkehelseutfordring nummer én blant barn og unge.

I Trondheim fra v: Bernt Molnes, Line Høgli, Lisbet Frang, Erling Ekelund, Andrea Andersen, Svanhild Telnes, Marita Høydal.

Forebygging for barn og unge, eller Barneløftet, ble vedtatt som politisk hovedsatsingsområde på Psykologforeningens landsmøte i 2013.

Kjenne igjen et sårbart barn

Målet er at Barneløftet skal realiseres blant annet ved å gi alle mennesker som arbeider med barn, offentlig tilbud om støtte og veiledning og tilgjengelig fagkunnskap. 

I Bergen fra v: Margrete H. Hugaas Line Molander Runa Notøy Simen M. Ekelund Silje Schevig Silje T. Johansen

Voksne som har med barna å gjøre til daglig, må kunne gjenkjenne et sårbart barn og gi hjelp. Det betyr at kommunene der barna bor, må tilsette fagfolk som kan akkurat det, og som kan arbeide tverrfaglig med alle instanser som har ansvar for barn, lyder Psykologforeningens holdning.